Mæland om korrupsjonssaken: – Har ikke kommet til bunns

Det delvis Telenor-eide selskapet Vimpelcom ble sist uke enig med amerikanske og nederlandske myndigheter om å betale dem over 6,8 milliarder kroner etter å ha innrømmet korrupsjon.Avtalen mellom partene var tema da Mæland møtte Telenors styreleder Gunn Wærsted onsdag kveld.– Avtaleverket som Vimpelcom har inngått med myndighetene forteller oss ikke mye mer om Telenors håndtering av saken, og det er det som er viktig for oss, sier Mæland til NTB etter møtet.Disse spørsmålene fikk imidlertid ikke næringsministeren svar på under møtet onsdag.– Nå har Telenor iverksatt en ekstern gjennomgang av denne saken for å se på sin egen håndtering. I tillegg foregår en politietterforskning, og begge de prosessene må vi avvente, sier Mæland.– Vi er ikke til bunns i denne saken, fastslår hun.Kunne fulgt opp bedreI et brev fra Wærsted og Telenors konsernsjef Sigve Brekke til Mæland i forkant av møtet sier de to at de «ser at Telenor som aksjonær kunne fulgt opp eierskapet i Vimpelcom bedre».– Det er jeg enig i, fordi det er jo slik at denne saken har kunnet skje, sier Mæland.På spørsmål fra pressen om hvorvidt hun tok selvkritikk i møtet med næringsministeren, svarer Wærsted:– Jeg har sagt til statsråden at vi må ta lærdom av denne saken, og så må vi se hva vi skal gjøre annerledes fremover for å unngå at vi kommer i samme situasjon.Telenor har hyret Deloitte Advokatfirma til å gjøre en gjennomgang av Telenors håndtering av sitt eierskap i Vimpelcom. Rapporten er ventet å være ferdigstilt i løpet av våren.– Når rapporten foreligger, vil både anbefalingene og konklusjonene bli gjort tilgjengelige, sier Wærstad, og legger til at Telenor da vil kunne svare på hva de eventuelt kunne gjort annerledes i saken.6,8 milliarder i forlikVimpelcom og underselskapet Unitel har innrømmet korrupsjon som omfatter mer enn 114 millioner dollar (980 millioner kroner) i utbetalinger til Usbekistan. Saken dreier seg om telelisenser og går tilbake til perioden mellom 2006 og 2012.Telenor kjøpte seg opp i det russiske selskapet i 1998, men varslet i oktober i fjor at de ville selge sin eierandel på 33 prosent.Samme dag som korrupsjonsinnrømmelsen forrige uke, forelå utkastet til forlik med USAs justisdepartement, det amerikanske finanstilsynet og nederlandske påtalemyndigheter på 795 millioner dollar.