Lekkede Playboy-bilder kan «Break the Internet»

To forestående EU-dommer kan utfordre internetts arkitektur og funksjon. Bakgrunnen for sakene er uautorisert deling av nakenbilder og strømming av tv-serier.

Næringsliv

Lenking kan være ulovlig  Da den nederlandske tv-kjendisen Britt Dekker takket ja å stille opp som forsidekvinne for Playboy, forutså hun neppe at det var hennes nakenbilder som kunne ende opp med å «Break the Internet».

Bildene skulle nemlig bli tema i en opphavsrettssak med potensiale til å fundamentalt endre hvordan Europas borgere kan bruke internett.
Saken startet med at noen lekket nakenbildene av Dekker på internett før bildene ble publisert av Playboy. Vedkommende som lekket bildene gjorde dette ved å laste disse opp på lagringstjenesten Filefactory.com, hvor de lå tilgjengelig for alle som hadde lenken til bildefilene.Nettstedet GeenStijl, som kanskje best presenteres ved å nevne at torsdagens toppsak var «Dutch female breasts bigger by Brexit», fikk angivelig tak i lenken til bildefilene fra en anonym tipser og delte denne til sine tusener av lesere under overskriften «Fucking leaked! Pictures of [Dekker] naked».Denne smakfulle affæren vekket raskt oppmerksomheten til firmaet Sanoma, som i sin tid hadde stelt i stand fotoavtalen mellom Dekker og Playboy. Sanoma gikk raskt til sak mot GeenStijl for å ha delt lenken til bildene av Dekker på sine nettsider, tilsynelatende uanfektet av at Dekker i mellomtiden selv hadde publisert en egen lenke til de samme bildene via sin Twitter-konto.Sakens kjerne er spørsmålet om det er ulovlig å dele lenker til ulovlig utlagt innhold, altså til opphavsrettslig beskyttet innhold som er lastet opp uten opphavsmannens samtykke. Saken har til nå vært innom tre nederlandske rettsinstanser, og den skal nå avgjøres av EU-domstolen i Luxembourg. Dersom domstolen kommer til at deling av slike lenker er ulovlig, kan det få stor betydning for alle som bruker internett.Selv om lenking i dag – under gitte forutsetninger – kan være ulovlig som en medvirkningshandling til opplasterens lovbrudd, vil et generelt, selvstendig «lenkingslovbrudd» lettere medføre straff- eller erstatningsansvar for internettbrukere.Store deler av innholdet som publiseres på nett er nemlig utlagt uten samtykke fra opphavsmannen, men uten at dette er synlig på noen måte for omverdenen. Dette kan være videoer på Youtube hvor bakgrunnsmusikken ikke er klarert med artisten, artikler hvor forfatteren har plagiert andre forfattere, «memes» basert på bilder som ikke er klarert av fotografen eller nettsider hvor alle disse elementene er inkorporert. Det er rett og slett ikke til å komme unna at store deler av internettet består av ulovlig utlagt innhold som daglig deles og sees av millioner av mennesker. Dersom EU-domstolen kommer til at lenking til ulovlig utlagt innhold i seg selv er ulovlig, vil derfor store deler av den daglige informasjonsdelingen som skjer på internett  være ulovlig.Strømming kan også bli ulovligParallelt med Dekker-saken ble et nært beslektet spørsmål behandlet i nederlandske domstoler. Foranledningen var denne gangen salget av medieavspilleren Filmspeler, som kjøpere kan bruke til å strømme ulovlig utlagt innhold til deres tv-er.Dette var den nederlandske rettighetsorganisasjonen Brein lite fornøyd med, og gikk til sak mot selgeren Jack Frederik Wullems. I kjernen av denne saken er spørsmålet om det er ulovlig å selge medieavspillere som leveres med lenker til ulovlig utlagt innhold, et spørsmål som naturligvis må sees i sammenheng med den forestående avgjørelsen i Dekker-saken. Saken reiste imidlertid også et annet spørsmål, nemlig om strømming av ulovlig utlagt innhold i seg selv er ulovlig. Grunnen til at det fremdeles må anses om uavklart er at opphavsrettsdirektivet, som alle EU-/EØS-land er forpliktet til å følge, er noe uklart på dette punktet.Direktivet forutsetter at fremstillingen av midlertidige og permanente eksemplarer av et åndsverk kun lovlig kan gjøres dersom opphavsmannen har samtykket til fremstillingen. Dette innebærer at nedlasting og lagring av en film fra internett vil være ulovlig dersom dette ikke gjøres fra en lovlig kilde, eksempelvis iTunes. Direktivet inneholder et unntak fra dette som innebærer at visse «midlertidige» eksemplarer lovlig kan fremstilles uten opphavsmannens samtykke.Det er flere gode grunner for et slikt unntak, men et av de mest sentrale er at nærmest enhver form for bruk av internett innebærer at det fremstilles et midlertidig eksemplar på brukerens maskin. Når man leser artikler på nettaviser, lagres teksten og bildene midlertidig på pc-en eller nettbrettet som brukes, og når man ser filmer på Netflix, fremstilles det midlertidige eksemplarer av filmen som slettes underveis eller etter avspillingen er ferdig. Alt en internettbruker ser på skjermen er altså, på en eller annen måte, lagret lokalt hos brukeren, teknisk sett.Det konkrete spørsmålet EU-domstolen skal ta stilling til er om midlertidig eksemplarfremstilling er ulovlig hvis innholdet som fremstilles er lagt ut på internett uten opphavsmannens samtykke. Spørsmålet berører altså ikke bare det vi kaller «strømming», men også enhver form for internettsurfing hvor internettbrukeren får tilgang til et åndsverk.Utfordrer internetts arkitektur  Selv om Dekker- og Filmspeler-sakene er ulike på mange måter, har de til felles at de begge kan bli avgjørende for hvorvidt det som i dag er normal bruk av internett skal være lovlig eller ulovlig. Hvor stor praktisk betydning de to avgjørelsene vil ha, er vanskelig å spå. Dersom både lenking til og midlertidig fremstilling av ulovlig utlagt innhold anses å være ulovlig, vil det gjøre «alle» europeere til gjengangsforbrytere.Det er selvsagt usikkert om slike (eventuelle) lovbrudd vil bli fulgt opp med sivile søksmål eller strafferettslig tiltale. Likevel kan risikoen alene tenkes å ha en viss «chilling effect» på internettbrukeres atferd på nett og dermed begrense informasjonsutvekslingen på både godt og vondt.På den ene side er det viktig at opphavsmenns rettigheter respekteres på nett og at de som skaper kreativt innhold får belønning for dette. På den annen side er det uheldig hvis opphavsretten kan brukes til å av avskrekke og forfølge ellers samfunnsnyttig informasjonsutveksling. Denne bekymringen er også fremhevet av EUs generaladvokat Melchior Wathelet i forbindelse med Dekker-saken, som uttaler at:«If the users were at risk of proceedings for infringement of copyright […] whenever they post a hyperlink to works freely accessible on another website, they would be much more reticent to post them, which would be to the detriment of the proper functioning and the very architecture of the internet, and to the development of the information society”.Ny åndsverklov på trappene Ettersom Norge er med i EØS-samarbeidet, vil EU-domstolens avgjørelser i disse sakene få stor betydning for norsk rett, og særlig Kulturdepartementets pågående arbeid med ny åndsverklov.I deres forslag til ny lov foreslår departementet et forbud mot å «bruke åndsverk som åpenbart ulovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett […] når bruk fra den ulovlige kilden er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad».Et forbud mot visse former for «bruk» av åndsverk på internett kan etter sin ordlyd tolkes både til å omfatte lenking til og midlertidig fremstilling av åndsverk, selv om departementet først og fremst ser ut til å ha ment å forby strømming av ulovlig utlagt audiovisuelt innhold som film og musikk. Det blir derfor interessant å se om forslaget står seg i høringsrunden som pågår frem til 1. september 2016 og mot de forestående avgjørelsene fra EU-domstolen.Dersom EU-domstolen i Filmspeler-saken kommer til at midlertidig fremstilling av ulovlig utlagt innhold er lovlig, vil departementets forslag potensielt komme under press. Vi vil da ha en regel i åndsverkloven som sier at «bruk» av ulovlig utlagte åndsverk på internett er forbudt, og en annen som sier at midlertidig fremstilling av slike åndsverk er lovlig.Hvorvidt disse reglene kommer i konflikt med hverandre, vil i stor grad avhenge av hvilket handlingsrom EU-domstolen levner medlemstatene i Dekker- og Filmspeler-sakene.Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Vegar Waage, .   

juss
bing hodneland
Nyheter
Næringsliv