<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

22-årig gründer med storstilt plan

Som 17-åring skrev Boyan Slat ned sine tanker om havet på en serviett. Fem år senere heies han fram av forskere som gründeren som kanskje redder oss fra den ødeleggende havplasten.

    Publisert 25. sep. 2016 kl. 12.40
    Oppdatert 25. sep. 2016 klokken 12.43
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 588 ord
    AP Photo

    Nederlandske Boyans kongstanke er enkel og grandios på samme tid. La kreftene i havet stå for oppsamlingen av de enorme mengdene plast som flyter rundt i verdenshavene og truer det marine økosystemet.– Første gang tanken slo ned i meg, var da jeg som 16-åring dykket under en ferietur i Hellas. Der var det mer plast enn fisk i vannet. Det må være mulig å gjøre noe med dette, tenkte jeg, og begynte å fabulere, forteller Boyan Slat til NTB.HavstrømsvirvlerMasterplanen dukket opp under et restaurantbesøk året etter Hellas-ferien. Her så unggutten en video hvor en oseanograf forklarte hvordan havstrømmene flytter på plastsøppelet i havet. Det samler seg i enorme strømvirvler – eller såkalte gyrer. I gyrene flyter flere tiår gamle, nedbrutte plastpartikler som pepperkorn i en suppe, men også større og ferskere havavfall.– Videoen utløste en idé. Hvorfor ikke bruke energien i virvlene og la havet ta seg av tungarbeidet. Det var denne fundamentale tanken jeg skrev ned på en serviett. Den er selvsagt blitt videreutviklet etter hvert, sier Boyan Slat.Fanger plastenIdeen har nå materialisert seg i en storstilt plan om å plassere lange lenselignende installasjoner til havs og la vind og strøm føre plast og søppel inn mot en oppsamlingsplattform. Den passive innretningen vil fungere som en kunstig kystlinje og over tid fange plast og søppel.– Hver eneste uke tilføres verdenshavene en plastmengde som tilsvarer to Empire State-bygninger. Mesteparten ender opp på strender eller synker til bunns. Men en liten andel flyter ut i verdenshavene, fortalte Boyan Slat i Ny-Ålesund sist onsdag. Da var han dagens hovedtaler under det prestisjetunge Ny-Ålesund-symposiet hvor næringslivsledere, forskere og politikere i år diskuterte bærekraftig utnyttelse av havet.Tester ut 100 meterI 2013 hoppet Boyan Slat av sine luftfartsingeniørstudier og grunnla The Ocean Cleanup. Stiftelsen har nå mer enn 40 ansatte og et hundretalls frivillige. Med utstrakt bruk av folkefinansiering, sosiale medier og næringslivsstøtte har de nå samlet nok penger til å sjøsette en 100 meter lang prototyp utenfor kysten av Nederland. Denne skal gi svar på om systemet tåler påkjenningene i havet over tid.– På denne lokaliteten er tidevannsstrømmene så sterke at påvirkningen under den første mindre nordsjøstormen er sterkere enn en hundreårsstorm i Stillehavet, kunne Slat fortelle i Ny-Ålesund.Steg for stegHan understreker at The Ocean Cleanup jobber steg for steg mot et fullskalaanlegg der de tar mål av seg til å samle drøyt 40 prosent av plastsuppa i Stillehavet på få år.Neste store milepæl blir et storskala pilotanlegg som skal sjøsettes «et sted i Stillehavet» i løpet av 2017. The Ocean Cleanup vil 1. oktober offentliggjøre hvor i Stillehavet pilotanlegget skal plasseres.– Vi om et anlegg med strukturer som er mer enn to kilometer lange. Lykkes vi her, vil dette være det store vendepunktet hvor vi går over til å håndtere en utprøvd teknologi. Prosjektet er ikke større enn at det er gjennomførbart. Vi trenger noen hundre millioner euro for å løse dette verdensproblemet. Det er billig, understreker Slat.LovendeNy-Ålesund-symposiet trykket den unge entreprenøren til sitt bryst. Godordene satt løst, og erten fiskeriminister Per Sandberg lovet å legge inn et godt ord for plastinnsamlingen i budsjettsamtaler med Siv Jensen.Mangeårig sjef for SINTEF Fiskeri og Havbruk, Karl Andreas Almås lot seg også imponere.– Bojan Slat har så langt vist at det er mulig å gjennomføre plastinnsamlingen i den skalaen de opererer nå. Men havet er stort, og det er lange lenser som skal legges ut. Den største utfordringen må være å komme opp i en større skala enn de er på nå, og drifte et slikt anlegg over tid, sier Almås til NTB. (©NTB)