<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

- Det begynner å bli dyrt

Lakseprisene ligger langt over fjorårets nivåer, men oppdretter melder om kraftig økning i produksjonskostnader. 

    Publisert 31. okt. 2016 kl. 13.01
    Oppdatert 31. okt. 2016 klokken 13.21
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 556 ord
    Oppdretterne - Episode 7: Lingalaks

    STRANDEBARM: – Vi ser en økning i produksjonskostnadene i 2016. Det begynner å bli dyrt, sier daglig leder i Lingalaks, Erlend Haugarvoll.I første halvår 2016 hadde selskapet en omsetning på 208,4 millioner kroner og et driftsresultat på nesten 61 millioner kroner.Utgiftene stiger– Prisene har gått veldig høyt opp, men utgiftene har steget mye de og. Alt er blitt dyrere. Fôr er blitt dyrere, innsatsfaktorer og andre ting. Næringen har gått gjennom en profesjonalisering. Man må ha mer systemer nå enn før, som gjør at produksjonskostnadene stiger mye, sier Haugarvoll.Han peker på at produksjonskostnadene har økt med 10 kroner pr. kilo de siste fem til ti årene, og sier at de har en produksjonskostnad pr. kilo på godt over 30 kroner i dag.– De børsnoterte ligger nær en produksjonskostnad på vel 35 kroner pr. kilo, og vi ligger der vi og, sier Haugarvoll.– UsikkerhetsmomentetSjefen i Lingalaks mener biologiske utfordringer er det klart største risikomomentet i næringen.– Vi har mye fokus på sykdommer. Det er det som er det store usikkerhetsmomentet innenfor det regimet vi har i dag. Lus selvfølgelig, er blant det vi har mest fokus på per i dag, men på lang sikt – hvis man skal vokse videre – så vil andre sykdommer også bli en utfordring, mener Haugarvoll. Han er utdannet veterinær og har doktorgrad i fiskehelse.– Hvilke sykdommer tenker du på da?– Man har det som heter Pancreas Disease, PD, og det viser seg at når man vokser vil det alltid komme nye sykdommer til som man ikke vet om, og som må håndteres på nye måter.– Virussykdommer generelt sett er det som viser seg å være utfordrende og mest vanskelig å få kontroll på, sier Haugarvoll.Unngår knekkHan mener suksessen til norsk oppdrettsnæring er at man har utviklet næringen og forvaltningen samtidig.– Man finner gode regimer å produsere på, og forvaltningen har klart å få dette inn i regelverket sitt. Slik at alle må forholde seg til de reglene som gjelder, og det ser ut til å virke, sier Haugarvoll, og fortsetter;– Ser man på Norge kontra Chile, så har den offentlige forvaltningen klart å følge opp oppdrettsnæringen veldig bra. De har tilpasset seg hverandre slik at vi har fått et bærekraftig regime, som har gjort at produksjonen har vokst fra år til år. Mens i Chile har man fått disse knekkene der ting går for langt før de stopper, og så får de knekker i produksjonen sin.Haugarvoll estimerer at Lingalaks kan øke produksjonen med 10 prosent innenfor de konsesjonene de har i dag.Lavere risikoprofil– Første generasjons oppdrettere sier de bygget sten på sten. Hvordan vil andre og tredje generasjon skille seg fra disse?– Slik som vi driver så bygger vi litt sten på sten nå også. Vi bygger videre på det vi har, og passer på ikke å ta altfor store sprang i slengen, sier Haugarvoll, før han legger til;– Du ser disse som er på børsen, de kan ta store sprang i slengen, men det har kommet store stup også i etterkant, viser historien. Risikoprofilen vår er lavere enn hos de børsnoterte. Haugarvoll som har vokst opp med oppdrett, peker på at næringen de siste årene har blitt enormt stor, i forhold til hva det en gang var.Du møter Erlend Haugarvoll, daglig leder og medeier i Lingalaks i dagens episode av Oppdretterne på Hegnar.no.