Hevnporno – hvem har ansvaret?

Et søksmål mot Facebook i Irland, vil kunne avklare hvilket ansvar den som tilbyr publiseringsplattformer for andre, har for å hindre at ulovlig innhold publiseres av brukerne. Utfallet kan angå både deg og din virksomhet.

Næringsliv

Nakenbilder Det er ikke lenge siden vi hadde stor debatt om Facebooks sensur av det historiske, prisbelønte fotografiet av den nakne, vietnamesiske jenta som flyktet fra amerikanske napalmbomber under Vietnam-krigen. Da dreide diskusjonen seg om de problematiske konsekvensene for ytringsfriheten, av Facebooks håndheving av nettstedets egne regler om bilder av nakne mennesker.Nå står Facebook overfor kritikk i motsatt retning. I det nevnte søksmålet har foreldrene til en 14 år gammel jente saksøkt Facebook for ikke å ha foretatt seg noe aktivt for å hindre publisering av nakenbilder av henne, foretatt av noen som vil hevne seg på henne (et fenomen som har blitt kalt ”hevnporno”).Publisering av nakenbilder av andre mennesker uten deres samtykke, er selvsagt ulovlig og vil være i strid med straffebestemmelser i alle europeiske land. Den eller de som har publisert bildene av jenta er derfor utvilsomt ansvarlige. Det er imidlertid ikke dette som er spørsmålet i saken.Aktiv eller reaktiv Det interessante spørsmålet i saken er hvilket rettslige ansvar Facebook har, når dets brukere publiserer innhold som krenker andres rettigheter. Dette kan være regulert på litt forskjellig vis i de enkelte europeiske lands nasjonale regler, men på dette feltet vil også blant annet EU-direktiver være relevante. Et av spørsmålene i denne saken er nettopp om EUs ehandelsdirektiv begrenser Facebooks ansvar slik at det er nok at Facebook reagerer raskt etter å ha fått kunnskap om at et nakenbilde av noen er lastet opp av en annen bruker, eller om det kan kreves at Facebook på selvstendig grunnlag aktivt foretar seg noe for å hindre at slike bilder publiseres. I den aktuelle saken hadde det samme bildet blitt publisert tidligere, og fjernet av Facebook etter at det ble klaget fra jentas side. Bildet dukket imidlertid opp igjen, og jentas foreldre anfører at Facebook ikke kan nøye seg med å vente til de får beskjed om at et slikt bilde er publisert.De mener at Facebook hadde plikt til å aktivt å følge med, i praksis gjennom tekniske løsninger som kunne identifisere bildet og blokkere det fra å kunne publiseres. Facebook anfører på sin side at de ikke kan pålegges et slikt redaktøransvar, og mener at de omfattes av det nevnte ehandelsdirektivets regler som – grovt sagt – begrenser ansvaret for rene tilbydere av publiseringsplattformer til å gjelde først fra det øyeblikk de blir positivt gjort oppmerksom på det ulovlige innholdet. Betydning for andre Selv om saken i Irland, også inneholder mange andre spørsmål, er det ganske sannsynlig at spørsmålet om forståelsen av ehandelsdirektivets regler om ansvarsbegrensning vil bli henvist til EU-domstolen å ta stilling til. Svaret vil i så fall få betydning for flere enn Facebook. Det vil kunne bidra til avklaring av hvilket ansvar alle som driver nettsteder der man tilbyr andre å opprette profiler for publisering, har for eventuelt ulovlig innhold som brukerne publiserer. Det gjelder også for norske forhold, gjennom EØS-avtalen. Ehandelsdirektivet er på dette punktet gjennomført i norsk rett i ehandelsloven § 18.Det som synes klart er at ehandelsdirektivets regler om ansvarsbegrensning i alle fall omfatter de rene bloggplattformene, der en tjenestetilbyder utelukkende stiller sitt domene på Internett til rådighet for brukere som vil opprette en blogg, men som selv hverken publiserer eget redaksjonelt innhold der eller redigerer innholdet som brukerne publiserer på sin del av nettstedet.Det som også må anses som klart er at den som selv driver et nettsted der vedkommende publiserer eget innhold, men også tillater andre å publisere i kommentarfelt og lignende, i utgangspunktet har et ansvar for å følge med på og eventuelt fjerne ulovlig innhold som slike brukere publiserer. Dette gjelder typisk nettaviser, men vil i prinsippet også gjelde alle vi andre som har egne nettsider der vi lar andre delta i kommentarfelt. Slike nettsteder omfattes ikke av ehandelsdirektivets eller ehandelslovens ansvarsbegrensingsregler. Det betyr ikke at man nødvendigvis må følge med løpende for å unngå ansvar. Her vil ansvaret bero på en mer konkret aktsomhetsvurdering i det enkelte tilfellet. Det følger blant annet av noen avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som håndhever Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som blant annet regulerer både ytringsfriheten og personvernet på overordnet nivå i Europa. Komplisert  Som allerede antydet, er dette et rettsfelt som er komplisert, fordi det reguleres av flere overnasjonale regelsett, herunder blant annet EMKs artikler om ytringsfrihet og personvern, EUs direktiver om behandling av personopplysninger og om ehandel, samt EUs Charter om grunnleggende rettigheter. Alle disse regelsettene kommer i spill, når det oppstår spørsmål om ansvar for ytringer på Internett, og det kommer stadig nye avgjørelser fra europeiske domstoler, som bidrar til avklaring av rettstilstanden. Det må regnes med mange slike avgjørelser i tiden fremover, og utfallet av den irske saken mot Facebook er en av dem. I mellomtiden vil mitt råd til alle som har ansvar for nettsider der andre tillates å laste opp innhold i kommentarfelt og lignende, å uansett utøve en viss løpende kontroll med hva som publiseres, og å raskt fjerne innhold som åpenbart er ulovlig. Skrevet av: advokat (H) Jon Wessel-Aas, Bing Hodneland advokatselskap DA. 

juss
bing hodneland
Nyheter
Næringsliv