De ber om statsrådens vurdering av nye opplysninger om en revisjonsrapport.– Det har i Aftenposten kommet fram nye opplysninger som gjør det nødvendig å spørre statsråden om hennes oppfatning, sier Kontrollkomitéleder Martin Kolberg (Ap) til NTB. skriver at det allerede i 2004 ble gjennomført en konsernrevisjon av bankens filial i Luxembourg. Det står i motstrid til hva styreleder Anne Carine Tanum tidligere har sagt.– Inntil nå har statsråden stilt seg ensidig bak DNB-styrets forståelse og uttrykt tillit til styret. Da er det viktig å høre hva hun mener om dette nye som har kommet fram, sier Kolberg.Ifølge DNBs tidligere konsernrevisor Harald Jægtnes satt Tanum i 2004 i bankens revisjonsutvalg som gikk gjennom revisjonsrapportene. Han har i et brev til Næringsdepartementet gått hardt ut mot Tanum, etter at hun la skylden på DNBs konsernrevisjon, som Jægtnes tidligere ledet.Kritisk til interngranskingBrev har gått fram og tilbake mellom statsråden og kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget siden april, da det gjennom de såkalte Panama-papirene ble kjent at DNBs filial i Luxembourg i en årrekke har tilbudt kunder å investere i skatteparadiset Seychellene.– Det store spørsmålet: Hvordan kunne dette skje når alle mente at det ikke skulle skje, står fremdeles ubesvart, sier Kolberg.DNB-styret oppnevnte i etterkant av avsløringene advokatfirmaet Hjort til å gjennomføre en intern gransking, en gransking som fra flere hold har blitt beskyldt for å ikke være uavhengig nok.Granskingsrapporten er blant annet kritisert for å ikke inneholde opplysninger om mandatet DNB-styret ga granskerne. Kontrollkomiteen spurte Mæland om bakgrunnen for dette i forrige brev, noe hun ikke svarte konkret på.– Derfor stiller vi nå spørsmålet på nytt, sier Kolberg.Han sier det er vesentlig å få innsikt i om DNB-styret påla granskerne begrensninger og skranker av noe slag.Uavhengige granskningerRevisjonsrapporten fra 2004 er heller ikke gjengitt i Hjort-rapporten. Det er en annen grunn til å være skeptisk til granskingen, mener Kolberg.Han mener DNB-saken bør bidra til å presse fram en diskusjon om det skal settes krav om uavhengige granskinger av selskaper hvor staten er tungt inne som eier.– Vi har nå hatt flere statlige selskaper som har vært enten direkte involvert i ulovligheter eller i gråsonesituasjoner, hvor det har vært nødvendig med en gjennomgang. Spørsmålet er slike gjennomganger skal styres av selskapet selv, eller av eiersiden, sier Kolberg. (©NTB)Fakta om Panama-dokumentene og DNB*Tidenes største dokumentlekkasje. 11,5 millioner dokumenter lekket anonymt til den tyske avisen Süddeutsche Zeitung, som delte opplysningene med et internasjonalt journalistnettverk, inkludert Aftenposten.*Papirene avdekket skatteparadisenes sentrale rolle i den globale finansindustrien*Avdekket at blant annet 12 statsoverhoder/statsledere, over 100 andre politikere, 29 milliardærer og mer enn 200 nordmenn har selskaper i skatteparadis.*Avdekket at DNBs filial i Luxembourg i en årrekke har tilbudt kunder å organisere postboksselskap på skatteparadiset Seychellene, slik at de kan unngå skatt.*Praksisen er ikke ulovlig, men strider mot DNBs egne etiske retningslinjer.*DNB oppnevnte advokatfirmaet Hjort til å gjennomføre en intern gransking av saken. Granskingen har imidlertid blitt kritisert for å ikke være uavhengig nok.*Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har stilt en rekke spørsmål til næringsminister Monica Mæland, men foreløpig ikke tatt stilling til om det skal innkalles til høring i saken.*Staten er største eier i DNB. (©NTB)