<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Peter Warren tar DNB-sjefen ved hornene

Finansmannen Peter Warren er ikke så imponert over DNB-sjef Rune Bjerkes selvransakelse.

    Publisert 30. des. 2016 kl. 11.37
    Oppdatert 3. jan. 2017 klokken 08.22
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 711 ord
    Peter Warren. Foto: Finansavisen.

    – Veksttakten er høyere og markedsføringen mer aggressiv enn det som er vanlig i finansbransjen for øvrig. Det er nødvendig at bransjen går sammen for å se på en ny bransjestandard. Det kan være behov for nye retningslinjer, sier Bjerke til DN i dag.DNB-sjefen, Rune Bjerke, er ikke bekymret for en boligboble i Norge, men forbruksgjelden er han bekymret for. Og her er han størst i Norge. For høy risiko?Hegnar.no spurte i sommer om hvilke retningslinjer DNB hadde for forbrukslån.Hvis sikkerheten er så dårlig at man krever 15 - 16 prosentpoeng over 3-måneders markedsrente, for å låne ute penger, er vel risikoen så stor at i hvert fall noen banker kanskje sier nei?Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø svarte da at forbrukslån er en veldig liten del av DNBs virksomhet.- Vi tilbyr det til kunder som ønsker det, men i et lite omfang. Derfor er det nok mest naturlig å snakke med aktørene som pusher dette i reklame etc., sa han da.Størst på kredittkortIfølge DN i dag er DNB størst på forbrukslån i Norge, når man, som naturlig er, tar med kredittkort.DNBs egne tall viser ifølge avisen at banken har lånt ut over 15 milliarder kroner via kredittkort, og at banken har en markedsandel på 30 prosent av den samlede kortomsetningen i Norge.DNB-sjefen hevder at veksten, for DNBs del, her har vært svært lav de senere årene – og at banken ikke har en aggressiv vekst innen kredittkort og forbrukslån.Bjerke forteller imidlertid til avisen at de har startet en gjennomgang for å se om markedsføringen er i tråd med bankens standard.Ikke så hellig?Finansmannen Peter Warren tar bukken ved hornene på twitter – Usunn vekst innen forbrukslån (sier de som soper inn på kredittkortgjeld). I rest my case, skriver han.Bank2-gründer Jon Harald Nordbrekken mener DNB bruker små banker som skyteskive i debatten om forbrukslån. – De store bankene, som DNB, gjemmer seg bak de små forbrukslånsbankene. De store bankene låner ut betydelige summer i kredittkortgjeld, sier Nordbrekken til avisen.Kraftig vekstFinanstilsynet kartlegger jevnlig virksomheten til et utvalg foretak innen forbruksfinansiering. Utvalget består av 22 foretak (12 banker og ti finansieringsforetak), og dekker hoveddelen av det norske markedet.Ved utgangen av 3. kvartal var totale forbrukslån til norske husholdninger på om lag 86 milliarder kroner kroner, fremgår det av rapporten Finansielle utviklingstrekk 2016. Rundt 60 prosent av markedet er kredittkort og resten er øvrige forbrukslån, ifølge Finanstilsynet. Veksten har de siste årene vært høyere enn den generelle kredittveksten til personkunder. Ved utgangen av tredje kvartal 2016 var tolvmånedersveksten i det norske markedet 13,2 prosent, som var en klar økning fra året før, skriver tilsynet. 

    Forbrukslån - utvikling
    nye tall fra Lindorff

    Mange inkassosakerI sommer kunne Lindorff slå fast at nordmenn hadde forbrukslån på rundt 90 milliarder kroner, og at misligholdet hadde steget kraftig det siste året.Antall inkassosaker fra forbrukslån og kredittkort hadde økt med 30 prosent på ett år vister tall fra Lindorff. Særlig hadde veksten økt blant de unge i aldersgruppen 18 til 25 år.Aldersgruppen med flest inkassosaker var de mellom 25 til 45 år, også knyttet til forbrukslån.I høst viste imidlertid at antallet inkassosaker falt i 3. kvartal. Antallet personer med betalingsanmerkning i aldersgruppen 36–45 år ned med 1,7 prosent sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor.Lindorff fant også at utviklingen i aldersgruppen 26 – 35 år hadde flatet ut, mens det var 2,5 prosent færre nordmenn mellom 41 – 45 år med betalingsanmerkninger.Gjennomsnittlig anmerket beløp i Norge hadde da også falt med 6,9 prosent, fra 33.775 kroner til 31.438 kroner det siste åretSnittbeløpet per anmerkning hadde også falt for med 8,9 prosent for aldersgruppene nordmenn mellom 36 og 40 år ned 8,9 prosent, mens de for aldersgruppen 41 – 45-åringer hadde falt med 11,6 prosent. Snittkravet mot de over 70 år hadde imidlertid steget med 15 prosent. InnskjerpingFinanstilsynet fastsatte i rundskriv 10/2016 også innskjerpede retningslinjer for å fakturere kredittkort. Dette innebærer blant annet at beløpsfeltet på kundens faktura skal vise samlet utestående kreditt, og at kredittrammen ikke skal økes uten at kunden ber om det.Finanstilsynet gjennomførte i oktober 2016 en undersøkelse for å kartlegge om foretakene hadde innrettet seg etter retningslinjene. Resultatet av undersøkelsen viste at mange av foretakene ikke hadde gjennomført fakturering av utestående kreditt, mens de fleste hadde gjennomført de øvrige retningslinjene.På oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet utarbeidet et forslag til forskriftsregulering av fakturering av kredittkort basert på Finanstilsynets retningslinjer.