Nytt i ny åndsverklov

Regjeringen la rett før påske frem forslag til ny åndsverklov. Forslaget inneholder en rekke endringer som er ment å forenkle og modernisere loven for å gjøre den enklere tilgjengelig for brukerne. Her er noen av de viktigste endringene.

Næringsliv

Regjeringen la 5. april 2017 fram forslag til ny åndsverklov som er ment å erstatte gjeldende lov av 1961. Et   hovedformålene med ny lov er å modernisere og forenkle loven slik at den skal bli mer tilgjengelig for folk flest og lettere å bruke. Hovedreglene og prinsippene gjeldende lov er bygget på skal videreføres i tråd med blant annet våre internasjonale forpliktelser, men forslaget inneholder også en rekke endringer. Opphavsmann blir opphaverBlant de mest omdiskuterte, men materielt sett uviktige endringene er departementets forslag om å endre begrepet ”opphavsmann” til et mer kjønnsnøytralt begrep. Etter sterk konkurranse fra ordet ”opphavsperson” falt departementet, på tross av manglende støtte fra Språkrådet, ned på ordet ”opphaver”. Det er ikke meningen at endringen skal ha noen annen betydning enn å være mer i likestillingens ånd.Nye regler og endringer om opphavsrettens overgangI det opprinnelige høringsnotatet fra 2016 foreslo departementet både presiseringer, endringer og forslag til nye regler knyttet til overgang av opphavsretten. Blant annet ble det foreslått en lovfesting av det såkalte spesialitetsprinsippet (dersom det etter en tolkning av en avtale om overdragelse av opphavsrett etter de alminnelige avtalereglene er tvil om resultatet, kommer tvilen opphavsmannen til gode), ny bevisbyrderegel i favør av opphavsmannen (den som påstår at en rettighet er overdratt til seg fra opphavsmannen har byrden med å bevise dette), regler om tilbakefall av overdratte rettigheter ved manglende bruk og også regler om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold.På dette temaet var det et klart skille i synspunktene mellom høringsinstanser som representerte rettighetshaversiden og høringsinstanser som bruker og/eller erverver opphavsrettigheter fra opphavsmenn, der førstnevnte tok godt i mot departementets forslag til styrking av rettighetshavernes posisjon og sistnevnte var gjennomgående negative.Basert på innspillene fra høringsinstansene modifiserte departementet enkelte av forslagene. Spesialitetsprinsippet blir nå foreslått lovfestet gjennom en endring av dagens ordlyd, slik at det nå vil hete at ”ved overdragelse av opphavsrett skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for”. Forslaget om innføring av bevisbyrderegel og tilbakefall av overdratte rettigheter ved manglende bruk blir ikke opprettholdt av departementet.Den ulovfestede reglen om overgang av opphavsrettigheter i arbeidsforhold er kodifisert men enkelte presiseringer, herunder at dette også gjelder retten til bearbeidelse og videreoverdragelse og at regelen også får anvendelse på oppdragsforholdDet vil bli ulovlig å strømme innhold fra ulovlig kilde Mens det har vært klart under gjeldende åndsverklov at man ikke kan laste opp eller ned opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke fra opphavsmannen, har departementet tidligere uttalt at å strømme/streame materiale som er lagt ut uten samtykke ikke representerer en krenkelse av noens opphavsrett.Dette vil nå departementet endre på, og det forslo i fjor en regel som innebar at det skulle bli ulovlig å strømme innhold dersom den som strømmer er fullt klar over at det som strømmes er lagt ut ulovlig og handlingen var egnet til å skade opphavsmannens økonomiske interesser i vesentlig grad. Etter høringsrunden, der de aller fleste høringsinstansene støttet et slikt forbud, men kom med noe kritikk for utformingen, har departementet gjort enkelte endringer, slik at bestemmelsen nå er foreslått å lyde: ”Det er ikke tillatt å strømme eller på annen måte bruke åndsverk som åpenbart i strid med denne loven er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett eller annet elektronisk kommunikasjonsnett når bruk fra den ulovlige kilden er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad”.  Konsekvensen av å innføre forslaget vil trolig være at strømming fra kjente tjenester som for eksempel SweFilmer nå vil bli ulovlig å benytte, og at enhver eventuell tvil knyttet til tjenesten Popcorn Time må anses fjernet.Opphavsmannen har krav på ”rimelig vederlag” ved overdragelse av opphavsrettI forslaget fra departementet fra 2016 ble det foreslått at opphavere og utøvende kunstnere skulle ha en ufravikelig rett til ”rimelig vederlag” når disse overdrar sine rettigheter til bruk i ervervsvirksomhet. Bakgrunnen for at departementet foreslo dette var en antakelse om at kunstnerne ofte vil være den svakere part i forhandlinger om slik overdragelse og departementet mente at en slik regel kunne bidra til å styrke kunstnernes vern mot urimelige kontraktsvilkår.De fleste av høringsinstansene kommenterte forslaget og ikke overraskede var det en tilsvarende deling i synspunkter mellom de som bruker/erverver opphavsrettigheter og rettighetshaversiden. Departementet valgte å videreføre forslaget med enkelte endringer og bestemmelsen er foreslått å lyde: ”Når en opphaver utenfor forbrukerforhold helt eller delvis overdrar rett til å råde over et åndsverk, har opphaverern krav på rimelig vederlag fra erververen.” I tillegg er bestemmelsen presisert med at man i vurderingen av hva ”rimelig vederlag” skal utgjøre skal legge vekt på en rekke momenter som for eksempel hvilke rettigheter som overdras, hva som er vanlig, de konkrete forhold, partenes forhandlingsstyrke og formålet med bruken av rettighetene og den sannsynlige verdien av overdragelsen. Vurderingen skal baseres på forholdene på avtaletidspunktet, og bestemmelsen kan ikke gyldig fravikes til skade for opphaveren. Endring i reglene om kompensasjon for krenkelserDepartementet har også styrket rettighetshavernes muligheter for å oppnå kompensasjon/erstatning når opphavsrettighetene er krenket. I følge det nye forslaget kan rettighetshaveren nå velge mellom å kreve erstatning for økonomisk tap, rimelig vederlag eller å få overtrederens nettofortjeneste ved krenkelsen utbetalt. Dersom overtredelsen er gjort med forsett vil departementet også gi rettighetshaveren rett til å kreve det dobbelte av hva som vil utgjøre ”rimelig vederlag” ved bruken. Dette forslaget finner man tilsvarende regler for innen varemerke- og patentlovgivningen under gjeldende regelverk, og begrunnelsen fra departementet er at det i slike tilfeller ofte er vanskelig å påvise et økonomisk tap ved overtredelsen.Etter det nye forslaget er det bare de forsettlige lovbruddene som kan idømmes straff, slik at uaktsomme krenkelser av opphavsrettigheter må forfølges sivilrettslig. Den ordinære strafferammen til bøter og fengsel utvides på den annen side til inntil ett år. Avtalelisens for klarering av audiovisuelt innholdDepartementet peker i lovforslaget på at dagens avtalelisensbestemmelser på radio- og TV-området er utdaterte, fordi de er knyttet til begreper som ikke er treffende i dagens digitale virkelighet. De foreslås derfor en ny og teknologinøytral avtalelisensbestemmelse. Etter forslaget skal avtalelisensbestemmelsene gjelde all tilgjengeliggjøring for allmennheten ved offentlig overføring og uavhengig på hvilken måte overføringen skjer. Det skal heller ikke være av betydning om overføringen kan karakteriseres som kringkasting eller videresending. Videre vil avtalelisensbestemmelsene gjelde både for overføringer som skjer til allmennheten etter fastsatt sendeskjema, og for overføringer der man kan velge tid og sted for tilgang til verket (on demand).Artikkelen er skrevet av partner og advokat Stine Helén Pettersen Bing Hodneland advokatselskap DA.            

juss
bing hodneland
Nyheter
Næringsliv