En ny risikovurdering viser at lakselusen gjennom gjentatte ferskvannsbehandlinger kan øke sin toleranse for ferskvann, skriver Mattilsynet på sine hjemmesider.Dette kan ifølge tilsynet få konsekvenser for sjøørret og røye som oppholder seg i fjordene.- Mattilsynet har tatt initiativ overfor Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet for å få en avklaring om ferskvannsbehandling fortsatt skal tillates i oppdrettsnæringen eller om denne behandlingsmetoden skal reguleres, sier tilsynets direktør for fisk og sjømat, Elisabeth Wilmann.- Økt smittepressDen nye risikovurderingen er utført av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen/SLRC (Sea Lice Research Centre).Ifølge denne er det sannsynlig at seleksjon gjennom økt bruk av ferskvannsbehandlinger kan endre toleransen i populasjonen, slik at flere lakselus vil tåle lavere saltholdighet over lengre tid.Blant mulige konsekvenser som trekkes frem er at økt smittepress i form av større områder i fjorden med lakseluslarver kan føre til redusert næringstilgang og høyere lusepåslag for viltlevende ørret og røye.- Dette kan gi negativ populasjonseffekt for disse artene dersom problemet blir stort nok. Risikoen er mindre for utvandrende laks, men effekten er negativ også for denne arten, skriver Mattilsynet.Noen anbefalingerInntil en avklaring om ferskvannsbehandling er på plass, anbefaler tilsynet å følge foreløpige anbefalinger fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen/SLRC.Blant disse er at ferskvannsbehandling kun må brukes i rotasjon med andre behandlingsmetoder.Videre blir bruken av metoden på etterfølgende generasjoner av lakselus ansett som uforsvarlig, og metoden anbefales ikke brukt mer enn to ganger per år (behandlinger mot AGD (amøbegjellesykdom) og lus til sammen)