DNB avviser å ha drevet «skapindeksfond»

DNBs kunder har ikke grunn til å klage på fondsforvaltningen, mener advokat Helge Lundestad. – DNB har gjort jobben og ikke gjemt seg i noe skap, sier han.

Forbrukerrådet mener DNB Norge-fondene har vært «skapindeksfond» og ikke vært aktivt forvaltet, slik kundene ble lovet. Dermed burde 180.000 kunder få tilbake penger de har betalt ekstra for å få en aktiv forvaltning. Men da Lundestad startet sitt åpningsinnlegg på dag tre av rettssaken i Oslo tingrett, avviste han alle anklager.– Det som er avgjørende er om fondet er forvaltet i samsvar med vedtekter og investorinformasjon. DNB mener forvaltningen har vært i tråd med informasjonen og at den har vært forsvarlig, sier bankens advokat.Saken dreier seg om tre fond som nå har fusjonert under navnet DNB Norge. Forbrukerrådet mener disse scorer for lavt på to indikatorer som brukes til å måle om et fond er aktivt eller ikke. Den ene, active share (aktiv andel), viser i hvilken grad DNB-fondene har satset på en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen, som i denne saken har vært hovedindeksen og siden fondsindeksen. Den andre viser i hvilken grad fondet utvikler seg annerledes enn indeksen, og kalles «tracking error».Fondene har bare investert 12,4 prosent av aksjene annerledes enn sammensetningen i indeksen. Men Lundestad mener dette ikke sier noe om hvor aktive DNBs forvaltere har vært.– Det er ikke sånn at man har vært slapp. Man kan tenke så det knaker, ha gått gjennom analyser og tatt vanskelige valg, selv om det ikke er en høy aktiv andel, sier han.Poenget må være å ta noen aktive valg som kundene tjener på, ifølge Lundestad, som hever DNB Norge-kundene har hatt meravkastning sammenlignet om de hadde hatt pengene i et passivt indeksfond.(©NTB)


Les også