Finanstilsynet er bekymret for forbrukslån

Sterk vekst i forbrukslån gir grunn til uro, mener Finanstilsynet.

Forbrukslån utgjør fortsatt en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, men den sterke veksten gir grunn til uro, opplyser Finanstilsynet i rapporten Finansielt utsyn november 2017».Banker og finansieringsforetak markedsfører slike lån svært aktivt. Finanstilsynet har innført retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, som det forventes at finansforetakene etterlever senest fra og med fjerde kvartal i år, heter det.Videre vises det til at Finanstilsynet den siste tiden også har skjerpet kapitalkravene for forbrukslånsbanker.Forbrukslån til norske kunder utgjorde i overkant av 100 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal 2017. Det utgjør som nevnt om lag 3 prosent av den samlede gjelden i husholdningene. Veksten i forbrukslån har de siste årene vært langt høyere den generelle kredittveksten til husholdningene. Tolvmånedersveksten i det norske markedet var 15,3 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2017, mens veksten i husholdningenes samlede gjeld var 6,5 prosent i samme periode.Årsveksten i forbrukslån var den samme som ved utgangen av 2016, men noe lavere enn ved utgangen av første halvår 2017.Husholdningenes gjeld domineres av boliglån, og forbrukslånene utgjør ikke mer enn 3 prosent av den samlede gjelden til husholdningene. Renteutgifter på forbrukslån utgjør imidlertid en vesentlig høyere andel av husholdningenes samlede renteutgifter enn andelen av samlet gjeld. Økonomisk sårbarhet hos låntakerne kan innebære konsolideringsbehov og tilhørende redusert etterspørsel etter varer og tjenester. I tillegg kan omdømmerisikoen knyttet til forbrukslåns-virksomhet bidra til å svekke tilliten til det enkelte finansforetak og finansnæringen som helhet, står det å lese i rapporten.Finanstilsynet kartlegger regelmessig virksomheten til et utvalg banker og finansieringsforetak som driver med forbruksfinansiering. Utvalget består av 27 foretak, og dekker hoveddelen av det norske markedet. Både norske foretak og utenlandske filialer i Norge inngår i utvalget. Forbrukslån til norske kunder utgjorde i overkant av 100 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal 2017. Det utgjør som nevnt om lag 3 prosent av den samlede gjelden i husholdningene.Finanstilsynet peker også på at veksten i forbrukslån de siste årene har vært langt høyere den generelle kredittveksten til husholdningene.Tolvmånedersveksten i det norske markedet var 15,3 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2017, mens veksten i husholdningenes samlede gjeld var 6,5 prosent i samme periode, se figur 3.26. Årsveksten i forbrukslån var den samme som ved utgangen av 2016, men noe lavere enn ved utgangen av første halvår 2017.Kredittkortlån utgjorde ca. 52 prosent av forbrukslån til norske husholdninger ved utgangen av tredje kvartal 2017, mot ca. 57 prosent ett år tidligere.I overkant av 70 prosent av kredittkortlånene var rentebærende. Det resterende er rentefri kreditt som bankene normalt tilbyr for en periode på 30–45 dager og der et flertall av kundene betaler innenfor den angitte perioden, fremgår det av rapporten.Hoveddelen av forbrukslånene er gitt til låntakere over 40 år. Misligholdet av forbrukslån er generelt høyere enn for andre lån i banker og finansieringsforetak, og det har vært en økning i misligholdet det siste året. Høy lønnsomhet over lengre tid har gjort forbrukslån til et attraktivt satsingsområde for nye tilbydere. I tillegg har enkelte etablerte foretak satset sterkere på forbrukslån enn tidligere. De nye aktørene med forbrukslån som hovedvirksomhet, har generelt hatt en høyere utlånsvekst enn de tradisjonelle bankene.Det er iverksatt flere tiltak for å regulere forbrukslån i 2017. Justisdepartementet fastsatte i april 2017 ny regulering av markedsføring av forbrukslån. Lov om registrering av enkeltpersoners gjeld (gjeldsinforma-sjonsloven) er trådt i kraft, og Finanstilsynets forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld ble fastsatt av Finansdepartementet i april 2017.I tillegg fastsatte Finanstilsynet 7. juni 2017 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Retningslinjene stiller krav til blant annet betjeningsevne, maksimalt samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling. Retningslinjene skal bidra til forbrukerbeskyttelse ved å redusere faren for at lånekunder påtar seg gjeldsforpliktelser de ikke er i stand til å betjene, samt bidra til solide finansforetak og tillit til finansnæringen. Retningslinjene gjelder for alle norske finansforetak og filialer av utenlandske finansforetak. All usikret kreditt til forbrukere omfattes av retningslinjene, herunder kreditt knyttet til kreditt- og betalingskort. Finanstilsynet vil legge retningslinjene til grunn i sin oppfølging av finansforetakene fra og med fjerde kvartal 2017.Hele rapporten