Kunstig intelligens – hvem (eller hva) eier det robotene skaper?

Kunstig intelligens kan selv skape tekster, design, musikk og produkter. Hvem eier rettighetene?

Komplementerende kunstig intelligens Da Transformers-robotene herjet på barne-tv på åttitallet, var tenkende, snakkende og emosjonelle roboter fortsatt science fiction. Ett tiår etter slo IBMs maskin DeepBlue Gary Kasparov i sjakk og Kasparov tapte for første gang mot kunstig intelligens.I dag har vi for lengst akseptert at manuell arbeidskraft kan erstattes av roboter, og det er ikke lenger tvilsomt at også vår intellektuelle arbeidskraft i noen grad også kan erstattes av kunstig intelligens.IBMs kognitive datasystem, Watson, skal utføre vanskelige oppgaver innenfor medisinsk diagnostikk. Datasystemet har allerede lært seg å skjønne vanlige setninger, og legene kan stille spørsmål til Watson. Watson svarer basert på sitt minne, som inneholder tusenvis av forskningsartikler om temaet legen spør om.Også innenfor advokatverdenen har kunstig intelligens kommet for å bli, og flere advokatfirmaer har tatt i bruk kunstig intelligens for å utføre oppgaver som for eksempel dokumentgjennomgang. Dette sparer tid, og dermed også penger, for klienten. Her i Norge er Lawbotics i gang med automatisering for å kunne bistå norske advokater i sitt tenkende arbeid.Kan kunstig intelligens skape et verk? Kunstig intelligens har lenge kunnet produsere tekst. Sony CSL Research Laboratory har også fått sin «Flow Machines» til å komponere musikk og lærte den dette ved å gi den nødvendige læringsverktøy i form av algoritmer, og å gi den tilgang til en stor database med musikk der den lærte seg de ulike musikksjangerne. Da Sony ba Flow Machines om komponere musikk i samme stil som Irving Berlin, Duke Ellington, George Gershwin og Cole Porter, komponerte Flow Machines dette . Da den ble bedt om å komponere noe inspirert av Beatles, ble dette skapt.Låtene ble riktignok produsert og arrangert av mennesker, og Flow Machines fikk vesentlig input av mennesker for å kunne gjøre jobben, men Flow Machines utfører likevel det vi vil kunne sammenligne med en skapende innsats i sine komposisjoner. Dette er en handling som kan være opphavsrettslig relevant, på lik linje med en menneske-komponist som komponerer sitt verk.I opphavsrettslig sammenheng blir dette spørsmålet svært interessant når den kunstige intelligensen kommer på det nivå at resultatet som skapes begynner å ligne noe et menneske kunne ha gjort. Dersom den klarer det samme som et menneske, får den også rettigheter som et menneske?ApestrekerOpphavsrettsinteresserte har de siste par årene latt seg underholde av spørsmålet om en ape kan ha opphavsrett til sin egen selfie. Bakgrunnen for saken var at en fotograf hadde ligget lenge i jungelen for å bli akseptert av en apeflokk så han kunne ta bilder av dem. En av apene, Naruto, ble så komfortabel med fotografen at apen etter hvert tok tak i kameraet, snudde det rundt og tok en selfie.Rettssakene som kom i etterkant dreide seg om hvem som hadde opphavsrett til bildet: fotografen som eide kameraet og som hadde gjort innsatsen for at bildet ble tatt, eller apen som trykket på knappen?Dyrevernorganisasjonen PETA involverte seg på vegne av apen som hans interesseorganisasjon, men domstolene slo til tross for dette fast at aper ikke kan ha opphavsrett, og at betydelig innsats fra fotografer for å bli kjent med apene i seg selv ikke er relevant for eierskap i fotografier slik at heller ikke fotografen hadde rettigheter i bildet.Lovtekstens tilnærming til (kunstig) intelligensI den internasjonale opphavsretten er det sparsomt med reguleringer av hvem opphaveren til et verk kan være. Selv konvensjonen som danner grunnlaget for all moderne opphavsrettsreguleringer, Bern-konvensjonen fra 1886, mangler definisjoner på hvem som kan være en opphaver. I juridisk teori er det imidlertid antatt (med bred enighet) at forfatterne av Bern-konvensjonen ikke hadde for øye å gi opphavsrett til andre enn mennesker.I EU-regelverket finnes det flere direktiver om opphavsrett. Ut over at det finnes enkelte særregler for eierskap av enkelte typer verk som for eksempel databaser og filmverk der investeringshensynet teller sterkt, sier ingen av direktivene klart at det er kun mennesker som kan gis opphavsrett til det de skaper.Det nærmeste man kommer en avklaring på dette i EU-reglene er ett av direktivene som omhandler varigheten av opphavsretten, der det i fortalen sies at «where one or more physical persons are identified as authors, the term of protection should be calculated after their death». Dette punktet i fortalen sier ikke at det bare er mennesker som kan ha opphavsrett, men det sier at dersom det er fysiske personer som er opphavere, så skal denne kalkuleringen gjelde. Opphavsretten er ikke ment å vare for evig, slik at denne regelen vil føre med seg åpenbare utfordringer dersom man skulle komme til den konklusjon at også kunstig intelligens skulle anerkjennes som opphavere til det som skapes/produseres, for når dør en kunstig intelligens?EU-domstolen har vært mer tydelig i praktisering av EU-reglene i spørsmålet om det kun er mennesker som gis opphavsrettigheter, og ikke kunstig intelligens (eller aper). Uttalelsene som peker i den retning er blant annet; «his creativity in an original manner» (C-393/09 – dom om opphavsrett til grensesnitt), «expression of the author´s own intellectual creation» (C-429/08 – Premier Leauge-dommen), og i Panier-dommen om terskelen for beskyttelse i fotografier (C-145/10) uttalte domstolen at opphaveren må «express his creative abilities in the producton of the work by making free and creative choices» slik at han kan prege verket med «his personal touch». Disse utsagnene er vanskelige å forene med kunstig intelligens.I norsk rett har lovgiver vært tydelig på at det er kun mennesker som kan få opphavsrett til det som skapes. Dette synspunktet kommer også til syne i forslaget til ny åndsverklov som kom 5. april 2017 der departementet skriver at: «Opphavsretten kan kun oppstå hos fysiske personer, og ikke hos juridiske personer som aksjeselskaper og lignende (ut fra forutsetningen om at bare fysiske personer er i stand til å skape)».Selv om det i teorien kan stilles spørsmål rundt definisjonen av begrepet «person», særlig i lys av at Saudi-Arabia nettopp anerkjente en robot med kunstig intelligens som statsborger på lik linje med andre borgere av Saudi-Arabia, fremstår det som klart nok at det er mennesker med naturlig/medfødt intelligens og ikke kunstig intelligens som er ment beskrevet i forslaget.Fremtidige utfordringer Selv om man nok kan si at både EU-regelverket og norsk rett har ment å ekskludere både dyr, selskaper og maskiner fra å kunne få opphavsrettsbeskyttelse fra det som produseres, er det åpenbare utfordringer knyttet til eierskap av det som skapes ved bruk av kunstig intelligens. Den juridiske løsningen på disse utfordringene er utstrakt bruk av gode kontrakter mellom de som fremstiller den kunstige intelligensen og de som benytter seg av produktene som den kunstige intelligensen produserer. Det mer eksistensielle spørsmålet blir likevel om en spesifikk kunstig intelligens kan tenkes å få rettslig handleevne, for eksempel i kraft av å oppnå statsborgerskap, slik at den spesifikke kunstige intelligensen kunne utlede rettigheter fra samfunnet på lik linje med mennesker.At roboter med kunstig intelligens kan pålegges plikter er allerede på vei til å bli regulert på EU-nivå. Europaparlamentet besluttet i februar i år en henstilling om ulike sivilrettslige bestemmelser om roboter og robotteknologi der det også er foreslått en egen rettslig kategori for såkalte ”Elektroniske Personer” med bestemmelser om erstatningsansvar. Og dersom roboter kan ilegges erstatningsansvar er det nok også på sin plass at slike roboter stiller med egen prosessfullmektig i retten, slik at advokater (og robotadvokater) må forholde seg til sine nye elektriske klienter i fremtiden.Den femte dødelige sosiale syndenElon Musk sitt selskap Neuralink har som mål å kunne laste ned menneskets hjerne, og flere av ekspertene på kunstig intelligens mener at kunstig intelligens vil passere og bli smartere enn menneskets intelligens ikke lenge etter 2030. Dersom man kan laste ned et menneskes sinn, kan man også rette opp eventuelle feil og mangler i den nedlastede kopien og dermed skape en superhjerne?Filmen Ex Machina spiller på denne frykten for at kunstig intelligens skal klare å bli mer intelligent enn mennesket. I filmen, møter Caleb Ava, verdens første komplette kunstige intelligens i menneskeform. Ava manipulerer ham og får ham til å hjelpe henne å rømme ut i den virkelige verden. Denne frykten deles i av den anerkjente dataingeniøren R.L. Adams, som har uttalt at «Når en kunstig intelligens slippes løs, er det ingenting som kan stoppe den». Elon Musk og Stephen Hawkins er enda mer pessimistiske. De har uttalt at å utvikle kunstig intelligens er det samme som å «summon the demon» og at dette vil «spell the end of the human race».

Selv om det ikke er utenkelig at en elektrisk person eller en annen enhet med kunstig intelligens skal kunne oppnå statsborgerskap og rettigheter i samfunnet, er det da godt at i alle fall norsk opphavsrett enn så lenge ikke bryter den femte dødelige sosiale synden om vitenskap uten menneskelighet. En domstol vil enn så lenge avvise ethvert søksmål om opphavsrett fra en elektrisk person med kunstig intelligens basert på manglende søksmålskompetanse.Artikkelen er skrevet av advokat/partner Stine Helén Pettersen, .


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også