Sjeføkonom spår høyere lønnsvekst

Kjetil Olsen gir høyere lønninger og økt sysselsetting i Øst-Europa skylden. 

Økonomiene er i ferd med å friskmeldes og arbeidsmarkedene strammes til. Den økte kampen om arbeidskraften har imidlertid ikke slått ut i høyere lønnsvekst, skriver Nordea sin siste makroøkonomiske rapport «Nordea Economic Outlook».- I mange land er arbeidsledigheten nå lavere enn før finanskrisen, men likevel holder lønnsveksten seg lav. Mange lurer på om strukturelle forhold og globaliseringen av arbeidsmarkedene har visket ut forholdet mellom ledighet og lønnsvekst. Med lavt inflasjonspress tviler markedet på om rentene kommer særlig mye opp, skriver Nordea. Kostnadspresset holdes nede av et felles europeisk arbeidsmarked og billig arbeidskraft fra Øst-Europa. Men ifølge Nordea kan denne utviklingen være i ferd med å snu.De økonomiske forholdene i Øst-Europa er i sterk bedring. Sysselsettingen er ifølge sjeføkonom Kjetil Olsen høyere og arbeidsledigheten lavere enn noen gang etter Berlinmurens fall. I tillegg stiger lønningene, som kan føre til at færre reiser ut og flere reiser tilbake til hjemlandet igjen. - Ringvirkningene av dette vil merkes også i Norge. Skulle lønnsveksten ta seg opp i land som Tyskland og Sverige vil det nokså direkte føre til høyere lønninger her hjemme. Hensynet til konkurranseevnen gjør at partene i arbeidslivet har lønnsveksten hos våre konkurrenter som en rettesnor, skriver Kjetil Olsen, og fortsetter:- Samtidig er Norge det landet i Norden som i størst grad har dratt nytte av det felleseuropeiske arbeidsmarkedet. Skulle strømmen av utenlandsk arbeidskraft bremse vil det gi raskere press idet hjemlige arbeidsmarkedet.Både før og etter finanskrisen var strømmen av billig arbeidskraft fra øst stor. Siden 2014 har imidlertid netto arbeidsinnvandring fra EU/EØS-området avtatt signifikant. MYe ka