Hellas' kriseprogrammer avsluttes etter ti tunge år

Yannis Liakos

Etter nesten ti tunge år og tre internasjonale kriseprogrammer er Hellas fra mandag av igjen på egen hånd. Men arrene er tydelige og usikkerheten fortsatt stor.

Økonomien er nå på bedringens vei med klar vekst, og arbeidsløsheten er for første gang siden 2011 under 20 prosent.I tre kriseprogrammer i 2010, 2012 og 2015 fikk gjeldskriserammede Hellas lån for totalt 289 milliarder euro fra EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å klare seg over kneika.Men de økonomiske reformene som kreditorene til gjengjeld krevde, var så tøffe at de nesten presset landet ned på kne. BNP falt med en firedel over åtte år, og arbeidsløsheten kom opp i 28 prosent.Klaus Regling, sjefen for Den europeiske stabiliseringsmekanismen (ESM), sier at han har enorm respekt for grekerne som måtte tåle de harde kriseprogrammene, trass i at lønninger og pensjoner ble kuttet med en tredel.Han sier selv at det ville være arrogant å påstå at de gjorde alt rett i Hellas, og mange økonomer har hevdet at kravene var altfor harde, selv om det var helt nødvendig med krisetiltak.Krøp til korsetStatsminister Alexis Tsipras fra venstrepartiet Syriza og hans finansminister Yanis Varoufakis gjorde sitt beste for å presse gjennom en oppmyking av kravene i det siste kriseprogrammet da de kom til makten i 2015.Men trass i at grekerne i en folkeavstemning sa et dundrende nei til kriseprogrammet, måtte Tsipras krype til korset og signere det tredje programmet i 2015. Alternativet var å bli kastet ut av eurosonen, med enda verre økonomiske konsekvenser som resultat.Uansett er alle greske partier, inkludert Syriza, overbevist om at det var nødvendig med grunnleggende reformer.Enormt underskuddKrisen startet da Hellas i 2009 innrømmet at budsjettunderskuddet var dobbelt så stort som man tidligere trodde, og som Hellas selv hadde opplyst da de ble tatt inn i eurosonen. Underskuddet var i virkeligheten på 15 prosent, mot maksimalt 3 prosent som er kravet i eurosonen.Det førte til at ratingbyråene nedgraderte Hellas på grunn av frykt for at landet ikke kunne betjene sin gjeld, og Hellas appellerte til EU og IMF om hjelp.I 2010 fikk landet den første krisepakken på 110 milliarder euro, mot drastiske kutt i budsjettet og kraftige skatteøkninger. Nye kriselån fulgte i 2012 og 2015, selv om programmene var forhatt av befolkningen.Fortsatt stor gjeldMange økonomer mener Hellas nå er på rett vei, og at det ikke lenger er noen fare for en økonomisk kollaps. Men andre er ikke så sikre, og det store spørsmålet er om Hellas noensinne vil være i stand til å betale tilbake gjelda som nå er på 180 prosent av BNP, det høyeste i eurosonen.Det internasjonale pengefondet IMF er langt fra overbevist og ville derfor bare være observatør i det tredje og siste kriseprogrammet.Hellas på sin side mener de vil klare å betjene lånet siden eurosonens finansministre i juni forlenget tilbakebetalingstiden. Dermed blir behovet for finansiering liggende under kritiske 20 prosent av BNP.Krise fortsatt merkbartUansett er ikke bedringen veldig merkbar ennå for den jevne greker. Økonomiprofessor Nikos Vettas gjør det klart at det er helt nødvendig med kraftig vekst de kommende årene om ikke husholdninger som står svakt etter ti år med resesjon, skal fortsette å lide.I løpet av de ti årene med krise utvandret hele 300.000 grekere, mange av dem med høy utdanning, på grunn av den økende arbeidsløsheten og det at titusener av små og mellomstore bedrifter gikk konkurs.Mange av dem som ble igjen, mistet sine hjem og bor fortsatt hos gamle foreldre, mens den økende fattigdommen blant annet førte til at folk ikke hadde råd til nødvendige medisiner.Mange som greide å skaffe seg arbeid, måtte ta til takke med dårlig betalte jobber da forskningsprogrammer ble lagt ned og studenter måtte gi opp studiene.(©NTB)