Hvem bør sitte i styret?

Å komponere et godt styre kan være avgjørende for selskapets suksess.

Styret – et obligatorisk organAlle aksjeselskaper må ha et styre. Det er generalforsamlingen som velger medlemmer til styret. Styret velger selv styreleder dersom denne ikke er valgt av generalforsamlingen. Styret må bestå av ett eller flere medlemmer. Har selskapet bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer.Det er nokså vanlig å ha flere styremedlemmer enn minimumskravene. Det kan eksempelvis være praktisk å velge varamedlemmer. Dette sikrer at styret er beslutningsdyktig ved sykdomsforfall og inhabilitet. Det er derfor temmelig mange styreplasser som skal fylles opp rundt omkring i norske bedrifter.Styremedlemmer må være myndige og skal som utgangspunkt sitte i styret to år, men i vedtektene kan tjenestetiden settes kortere eller lengre. Ved suppleringsvalg kan kortere tjenestetid fastsettes. Selv om tjenestetiden er utløpt, skal styremedlemmet bli stående i vervet inntil nytt medlem er valgt.Hva er styrets oppgaver?Styret utgjør selskapets øverste ledelse. Styret skal utvikle selskapet. Dette er av mange ansett som den spennende delen av vervet. Mangelfull eller svak utvikling av selskapet kan medføre at aksjonærene ikke gir styremedlemmet fornyet tillit, men gir neppe grunnlag for erstatningsansvar.Den andre delen av styrevervet er å utøve tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Mangelfullt tilsyn eller kontroll kan eksempelvis medføre at aksjonærer eller kreditorer påføres tap. Styremedlemmer kan på visse vilkår bli ansvarlig for dette tapet. Mange styremedlemmer setter som vilkår for sitt verv at selskapet skal dekke styremedlemmets kostnader til styreansvarsforsikring.Kryssende hensynDet er mange hensyn å ta når aksjonærene skal velge hvilke personer som skal sitte i styret. Valget beror på en rekke ulike forhold som kan variere fra selskap til selskap. Det er stor forskjell på et lite grunder-selskap og et stort industriselskap. Det er videre forskjeller mellom ulike bransjer.Store forskjeller i eiergrupperingene kan også gi utfordringer med å finne balanse mellom de ulike særinteressene. Fellesnevneren er imidlertid å finne de styremedlemmene som er best egnet til å utvikle akkurat dette konkrete selskapet og som er best egnet til å føre tilsyn med akkurat denne konkrete ledelsen og denne virksomheten.Hvilken kompetanse bør styremedlemmer ha?Dersom styret består av medlemmer som har manglende eller feil kompetanse, vil dette kunne gi dårlige økonomiske resultater for eierne. For mange selskaper er det derfor naturlig at styret består av personer med ulik kompetanse, eksempelvis bransjekompetanse, økonomisk kompetanse, juridisk kompetanse og teknisk kompetanse.I mindre selskaper består ofte styret av familie og venner. Disse har ofte begrenset styrekompetanse. I større selskaper kan det være en utfordring at styremedlemmene er for proffe – at de har for lik erfaring. Enkelte selskaper kan være tjent med ett eller flere styremedlemmer som har en helt annen erfaringsbakgrunn – og som derfor er i stand til å «tenke utenfor boksen».For selskaper med utenlandske eiere må man også være oppmerksom på at aksjeloven oppstiller krav til at minst halvparten av styrets medlemmer skal være bosatt i Norge eller i EØS/EU.Tid, motivasjon og lederskapDet hjelper ikke at styremedlemmet har riktig kompetanse dersom vedkommende ikke har tilstrekkelig tid og motivasjon for oppgaven. Et tilleggsmoment er at vedkommende også må være personlig egnet som medlem av det aktuelle styret. En faglig dyktig person, men som er en notorisk kranglefant er ikke alltid det beste styremedlem.Selv om ikke-ubetydelig detaljkunnskap om virksomheten også kreves på styrenivå, må styret utvise lederskap og tenke i de store linjer. Evnen og viljen til å utvise aktivt lederskap fremstår ofte som en helt sentral egenskap hos gode styremedlemmer.Ansattes styrerepresentanterDersom selskapet har flere enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Har selskapet flere enn 50 ansatte, kan de ansatte kreve minst to styremedlemmer og inntil en tredel av styret. Ansatterepresentasjon er frivillig og det er ingenting i veien for at de ansatte velger å ha en mindre representasjon enn det loven hjemler. Har selskapet bedriftsforsamling gjelder andre regler. Rollen som ansattrepresentant i styret kan være svært krevende. I denne posisjonen kan man oppleve å befinne seg «mellom barken og veden». På den ene siden er man et ordinært og fullverdig styremedlem som skal ivareta selskapets og aksjonærenes interesser. På den annen side er det en forventning om at man kjemper med nebb og klør for de ansatte. Som styremedlem har man taushetsplikt og ansattrepresentantens kommunikasjon med de øvrige ansatte kan derfor være en utfordring. Presset på ansattrepresentanten kommer særlig på spissen i nedbemanningssituasjoner. At de ansatte finner den riktige personen til å representere de i styret kan være av stor betydning – både for selskapet, aksjonærene og de ansatte selv.Artikkelen er skrevet av advokat/partner Frode Heggdal Larsen, Bing Hodneland advokatselskap DA.


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også