Andreassen: - Det er overinvestert i boliger

- Hvis jeg ikke vinner i år skal dere få en flaske champagne hver, sier sjeføkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen.

For nøyaktig en uke siden gjestet sjef- og samfunnsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen HegnarTV, hvor den gjennomgående tematikken var store makroøkonomiske hendelser og Norges økonomi fremover.På spørsmål om det kommende året er sjeføkonomen noe bekymret.- Det vi alle håper på er en myk landing, men dessverre er det slik at når makroøkonomer spår en myk landing pleier det å gå verre enn det. Det er svært sjeldent vi klarer å få det til, og det som er frykten i markedene nå er at makroøkonomene nok en gang tar feil, sier Andreassen.Overinvestert i boligerTil tross for at de fleste nøkkelindikatorene i norsk økonomi peker i riktig retning, er den store bekymringen for Andreassen folk flest.- Det jeg er mest bekymret for er husholdningssektoren: boligmarked, kreditt, inntekt, lav sparerate, og hele det komplekset der, sier sjeføkonomen.Finansavisen samler hvert år inn estimater for boligprisveksten fra forskjellige interesserte aktører. Eika-økonomen var helt i bunn av den listen, da han spådde boligprisene ned om lag fem prosent.Den samlede prisvekst fra desember til desember 2018 var 2,8 prosent, målt ved Eiendomsverdis boligprisindeks. Men i gjennomsnitt var boligprisene bare opp 0,8 prosent for året.- Det er overinvestert i boliger, advarer Andreassen.- Vi er 10 til 20 prosent unna likevekt i reelle termer. Poenget her er at boligprisene er såpass høye at utbyggerne kjører på, og dette kommer til å medføre fallende boligverdier.Selv har Andreassen minus tre prosent som estimat for boligprisene i kalenderåret 2019.- Hvis jeg ikke vinner i år skal dere få en flaske champagne hver.- Herlig, bryter Trygve Hegnar ut.Penger til pensjonFor det mer helhetlige bildet er Andreassens bekymringer mer langsiktig, og dreier seg om demografiske utfordringer.- Det jeg virkelig tror vi burde stålsette oss for i 2020-tallet er at økonomiene, prisene, rentene og kapitalavkastning kommer til å være preget av store demografiske utfordringer overalt, særlig med tanke på at vi er blitt så skeptisk til innvandring. Det gjelder USA, Kina, Japan og i Europa. Det er en nedadgående yrkesbefolkning i Europa og nedgang i den totale befolkningen i Italia. I USA er det snart nedgang i yrkesbefolkningen og antall hvite mennesker, og i Norge er vi preget av eldrebølgen, sier Andreassen. Andreassen peker på Norges eldrende befolkning og lave fødselsrater som noen av de utfordringene økonomien står overfor. - I over 200 kommuner falt befolkningen i fjor, og befolkningen ble forgubbet. Dette er ikke bra, advarer han.- Er det en sektor som kommer til å bli preget av eldrebølgen, så er det eiendomsmarkedet i Norge.Trygve Hegnar trekker frem et av sjeføkonomens tidligere argument, nemlig at kvinner bør insentiviseres ut i distriktene.- Poenget er at kvinner som bor i distriktene har høyere fertilitet enn i byene, svarer sjeføkonomen. - Dette er et godt argument for å tilrettelegge et godt kulturtilbud, utdanningstilbud og arbeidsmarked i distriktene.- Skal vi gi de 1 million kroner for å flytte ut på landet?, spør Hegnar.- Vi kan være litt slepphendte med dollarene, tuller Andreassen.- Som en gammel gubbe vet jeg ikke hva som skal til. Vi skal ikke mase på kvinner om å få flere eller færre barn enn de ønsker seg, men det vi hører er at kvinner får flere barn enn de ønsker seg. Kan vi ikke legge forholdene til rette for at de får så mange barn de ønsker seg?Andreassen tror langsiktige initiativer er det som kommer til å gagne befolkningsveksten i Norge.- Husk: lettelsen av arveavgiften, det var en overføring på om lag 100 milliarder kroner fra Erna Solberg til landets rikeste mennesker. Om vi så bruker 20 milliarder kroner å overføre til småbarnsforeldre, så er det ingenting i forhold, fortsetter Andreassen. - Det fødes cirka 50.000 barn hvert år, og kvinnene som føder disse barnene, kan få en halv million inn på sin pensjonskonto. Den store forskjellen fra de som ikke har mange barn, er at de som har mange barn jobber mye deltid og får en elendig pensjon. Har du tre barn får du 1,5 million, som du høster når du selv blir pensjonist.Andreassens kommentarer er dystre, men oppsiktsvekkende. Selv tror han økonomien ikke legger til rette for haukete pengepolitikk fra sentralbankens side. På spørsmål om hvor mange rentehevinger vil komme i 2019, er makroøkonomen klar i sin tale.- Null, konstaterer Andreassen.Du kan også høre hele intervjuet med Andresassen på HegnarPodden: