(Finansavisen): Norges 60 største kjøpesentre hadde i 2018 en vekst på 1,0 prosent. Det var enda lavere enn i 2017, hvor veksten var på 1,3 prosent.Veksten på 1,0 prosent er den svakeste på minst 20 år, ifølge tall fra Kvarud Analyse.Peder Inge Furseth, professor i innovasjon ved Handelshøyskolen BI, tror den svake omsetningsveksten vil vedvare.– Dette er svake kjøpesentertall. Det som kan stoppe denne negative trenden er kjøpesentrene selv, ved å satse mer på innovasjon, opplevelser og spennende butikkonsepter, sier Furseth.Han viser til netthandel, grensehandel og endrede kundepreferanser som årsaker til den svake utviklingen.– Mange norske handelsbedrifter er svake på service og netthandel, mens utenlandske nettaktører ofte tilbyr bedre løsninger og lavere priser.Furseth påpeker at veksten i privat konsum i Norge de seneste månedene viser en tendens på mellom 2,5 og 3 prosent.– Økningen i omsetning på kjøpesentrene på litt over 1 prosent de to seneste årene viser at kjøpesentrene taper terreng. Dette er en klar tendens, samtidig ser vi lite til endringer i kjøpesentrene, sier han.Av de ti største kjøpesentrene, målt etter omsetning, var det Storo Storsenter i Oslo (5,6 prosent) og CC Vest i Oslo (5,0 prosent) som hadde høyest vekst i fjor.– Svakeste vi har settDen varme sommeren bidro til å bremse opp veksten i kjøpesentrene i tredje kvartal, som endte med en omsetningsøkning på 0,2 prosent.Julehandelen dro opp veksten noe, og i fjerde kvartal økte omsetningen i Norges 60 største kjøpesentre med 1,1 prosent.– Dette er det svakeste vi har hatt av verdivekst. Høsten var svakere enn forventet, både for kjøpesentrene og detaljhandelen generelt, sier handelsanalytiker Tore Kvarud.Han mener kjøpesentrenes utvikling ikke står i stil med utviklingen i norsk økonomi.– Ut fra de økonomiske signalene man har fått, er det overraskende at vi ikke har sett høyere vekst. Noe skyldes helt opplagt økende netthandel og grensehandel, i tillegg til en svak sommer, sier Kvarud.I tillegg peker Kvarud på at nordmenn i stadig større grad vrir forbruket fra varer til tjenester og opplevelser. – Jeg tror veksten i 2019 blir moderat, men at den skal opp i forhold til hva vi har sett de to seneste årene. Høyere rente og høye strømpriser kan bidra til å dempe husholdningenes vareforbruk, sier han.Flere store kjøpesentre var under ombygging i løpet av fjoråret, blant annet hadde Lagunen i Bergen og Amfi Moa i Ålesund nyåpninger i november. Kvarud mener vi har nådd et metningspunkt når det gjelder kjøpesentertetthet i Norge.– Vi vil ikke se en høy etableringstakt som i tidligere år, men kundene krever omstilling, så det kommer til å skje en del i kjøpesentrene fremover også.Servering trekker oppAv bransjene som er representert på kjøpesentrene hadde serveringsbransjen den høyeste veksten, med en økning på 5,6 prosent fra 2017 til i fjor.Klær, sko og vesker er bransjen som kommer dårligst ut, med et salgsfall på 2,6 prosent.– Det viser at serveringsstedene holder kjøpesentrene på plussiden. Det understreker hvor tøft det er for norsk handel om dagen. Korrigerer vi for inflasjon og befolkningsvekst er det en volumnedgang pr. innbygger, sier Harald Andersen, direktør i Virke Handel.Andersen mener omsetningstallene for de 60 største kjøpesentrene illustrerer hvordan det står til i norsk handel.– De underliggende, realøkonomiske forholdene i norsk økonomi skulle tilsi høyere vekst i norsk handel. Vi venter at utviklingen fortsetter i år, sier han.– Påvirker de svake tallene viljen til å investere i norsk handel?– Man kan trygt si at det påvirker viljen til å investere. Jeg mener samtidig at fremtiden for detaljhandel er lys, men at bransjen må erkjenne at dette trolig er den største omstillingen noensinne.
