Gaveandelen fra Norsk Tipping til kultur stuper

(Finansavisen): «66 øre av hver krone går til norsk frivillighet og idrett», sa Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen i forsvar for Norsk Tipping på NRKs Debatten 4. april.Spillere som ikke vet bedre kunne tro at av 100-lappen de hadde spilt for helgen før ble i alle fall 66 kroner brukt til samfunnsnytte som ballbinge eller lysløype for barn og ungdom. I motsetning til 100-lappen som gikk til utenlandske, uregulerte aktører.«Disse selskapene vil ikke operere på like strenge vilkår som Norsk Tipping, og de vil ikke betale 66 øre av hver krone til norsk idrett og kultur», gjentok Trettebergstuen på NRK.Tidligere er Trettebergstuen sitert på at «for hver krone som spilles på Norsk Tipping går 60 øre til gode formål».80 prosent premierMen av 100-lappen Norsk Tippings kunder spiller for, går langt fra 66 kroner til trompeter eller klarinetter. Andelen Norsk Tipping betaler til håndballhaller eller skøytebaner er betydelig lavere, og den har falt dramatisk de seneste ti årene.I 2008 betalte Norsk Tipping ut 35 kroner av hver 100 lapp nordmenn spilte for til tennisbaner og hoppbakker. I fjor betalte Norsk Tipping bare ut 14 kroner av den samme hundrelappen.Årsaken er bra for kundene - i alle fall de som ikke er spille­avhengige. Det er nemlig andelen av spillomsetningen som Norsk Tipping betaler ut til spillerne som er dramatisk økende.I 2008 ble 53,1 prosent av alle spillinntekter betalt ut i premier til spillerne. Ti år senere var denne andelen økt til 78,6 prosent, hvilket er besnærende lik de gamle automatenes utdeling på 80 prosent.Norsk Tipping, som har enerett på pengespill i Norge, blir dermed mer og mer lik sine uregulerte, utenlandske konkurrenter. En stadig mindre andel går til gode formål, og en stadig større andel betales i form av premier til spillere.Åtte prosent til kulturBetyr det at Norsk Tipping går dårlig? Nei, tvert om. I perioden fra 2008 til 2018 har spillinntektene skutt i været – fra 10,6 milliarder til fjorårets 38,1 milliarder.Bare fjorårets økning i spillinntektene utgjorde 3,2 milliarder kroner, tilsvarende 9,2 prosent. Men knapt noe av denne økningen gikk til gode formål. Økningen til gode formål utgjorde bare 258 millioner kroner. Av den ekstra hundrelappen norske spillere gamblet for hos Norsk Tipping i fjor gikk altså ikke 66 prosent til gode formål, slik man kunne tolke Trettebergstuen, men bare 8 prosent.Det kan illustreres på en annen måte. Spillinntektene til Norsk Tipping har økt med 14 prosent i snitt de seneste ti årene. Men premieinntektene har økt mye mer – hele 19 prosent, mens veksten i utdelingene til gode formål, som er mye av begrunnelsen for spill­monopolet, i gjennomsnitt har vært på 4 prosent i samme periode.- Annen type produkterKommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl i Norsk Tipping opplyser at selskapet ikke regner på andelen av spillernes innsats som går til gode formål, men på andelen de selv sitter igjen med etter å ha delt ut premier.- Vi må betale til gode formål basert på det vi sitter igjen med. Vi har en helt annen type produkter nå enn vi hadde i 2008.- Hvorfor er andelen som går til premie økt så mye?- Vi har de tradisjonelle spillene fortsatt, og betaler tilbake omtrent det samme som før. Det vi ikke hadde før var nettcasinospillene. Her har vi en helt annen premieandel enn for tradisjonelle spill. Det er den store forskjellen.- Forventer Norsk Tipping at andelen av spilt beløp som går til gode formål skal fortsette å falle i fremtiden?- Utviklingen av spillporteføljen er helt avhengig av rammebetingelsene i spillmarkedet, sier Jødahl og viser til at premie­andelen er regulert i spillreglene for de enkelte spill, gitt av Kulturdepartementet.Gjenspill økerStyret i Norsk Tipping har bestemt seg for å måle utdeling basert på spillomsetningen de sitter igjen med etter å ha betalt ut premier i stedet for å måle hvor mye de betaler ut for hver krone som blir spilt.«Som følge av forskjellige premi eandeler og stor grad av gjenspill av premier for enkelte av selskapets spill, vurderes utviklingen i netto spillinntekter som et bedre mål på omfanget av virksomheten».Mens Norsk Tippings tradisjonelle spill er bygget opp slik at en 100-lapp spilles én gang, hvorpå premie eventuelt utbetales, er nyere spill mer preget av gjenspill. Her kan en 100-lapp ende opp med utbetaling på 95 kroner, hvorpå man satser disse 95 kronene igjen og ender opp med 90 kroner, hvorpå man spiller igjen og ender opp med 86 kroner.Dette bidrar til å øke omsetningen kraftig.Poenget er at Norsk Tipping kun regner det første spillet, mens de påfølgende spillene ikke er med i grunnlaget for andel som utbetales gode formål.