<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Postlov-forslag krever omstilling for norske aviser

    Publisert 10. apr. 2019 kl. 17.15
    Oppdatert 29. aug. 2019 klokken 19.38
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 540 ord

    Regjeringens forslag om redusert postgang og avisutdeling tre dager i uka er ikke drømmescenarioet for lokalavisene, men heller ikke det verste som kunne skje.– Når først vondt skal skje, så er ikke denne løsningen den verste for lokalavisene, sier Tomas Bruvik, som er styreleder i Landslaget for lokalaviser (LLA) og redaktør i lokalavisa Kvinnheringen i Hordaland.– Vi er absolutt ikke enige i valget Posten gjør, men alt i alt kunne det ha vært mye verre for lokalavisene. For noen er dette et godt alternativ, mens det for andre er mindre godt. Mange må endre utgivningsdager og kanskje utgivningsfrekvens, sier Bruvik til Nynorsk pressekontor.I forslaget til endringer i postloven, som regjeringen la fram onsdag, vil de innføre postomdeling 2,5 dager i uka fra 1. juli 2020. Det vil si mandag, onsdag og fredag den ene uka, og tirsdag og torsdag den neste.Avisene som vil slite med å få ut papiravisene til sine lesere, vil regjeringen hjelpe med distribusjon der det ikke er egne avisbudnett, men bare på tre faste dager i uka: tirsdag, torsdag og lørdag.Rammer 170.000 abonnenterAvisene som kommer ut oftere eller på andre dager, må dermed legge om og tilpasse seg. Ordningen koster om lag 750 millioner kroner. Ifølge lovproposisjonen rammer omleggingen 173.000 abonnenter fordelt på rundt 200 aviser.Regjeringen vil i tillegg gi avisbransjen insentiv til å flytte leserne over på digitale plattformer. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) lover 10 millioner kroner ekstra over mediestøtteordningen til dette de neste årene.Lang vei til digitaliseringMen fortsatt er avisene avhengige av inntektene fra papiravisa og ser ikke for seg at de digitale alternativene skal gi grunnlag for lavere omdelingsfrekvens i nær framtid.– Fremdeles er det mange som helst vil ha papiravisa, men de blir litt færre hvert år. Det tar likevel lang tid før leserne våre er digitaliserte. Det er et relativt tungt arbeid, og det er enorme kulturforskjeller rundt omkring i landet med tanke på hvor langt man har kommet i den prosessen, sier Tomas Bruvik.Bruvik er for tida i permisjon fra redaktørjobben i Kvinnheringen for å i LLA-regi hjelpe lokalavisene med satsing på nett og digitale løsninger.– Vi klarer ikke å få snudd alle generasjoner på fire år, og jeg regner med at behovet for kompensasjonsordninger blir vurdert på nytt når den tid kommer.– Skaper medieskyggerVerre er det for avisene som kommer ut oftere enn tre dager i uka. Ifølge Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) vil forslaget føre til at 200.000 dagsavislesere fra neste sommer ikke lenger får avisa si hver dag.– Dette er et alvorlig angrep på lokale, regionale og nasjonale mediehus. For to uker siden la regjeringen fram en mediepolitisk plan for å motvirke medieskygger. Nå kommer altså en plan som skaper nettopp medieskygger i deler av landet. Her har regjeringen undervurdert konsekvensene for avisene, sier MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey i en pressemelding.Riksavisa Nationen er blant dem som blir rammet hardt av de foreslåtte endringene. Rundt 5.000 av avisas lesere må fra neste år enten finne seg i å få gårsdagsavisa sammen med den dagsferske utgaven tre dager i uka, eller glemme papir og lese nettutgaven i stedet.– For Nationen er dette dramatisk. Vårt verdiløfte til leserne og hele vår forretningsmodell er basert på at vi skal komme ut over hele landet, sier Nationens sjefredaktør Irene Halvorsen til Klassekampen.(©NTB)