Forbrukerrådet vant over DNB i tidenes største søksmål

Forbrukerrådet vant fram i gruppesøksmålet mot DNB. Borgarting lagmannsrett har kommet fram til at forvaltningen av aksjefond var mangelfull.

Næringsliv

Gruppesøksmålet besto av 180.000 kunder som krevde tilbake deler av honoraret de hadde betalt til DNB.Forbrukerrådet mente DNB solgte og markedsførte fond som aktivt forvaltet, men at fondene egentlig lignet med på passivt forvaltede fond, slik at kundene betalte for en tjeneste de ikke fikk.Regningen for sparerne ble mer enn dobbelt så høy som den burde ha vært, mener Forbrukerrådet.I januar ble DNB frifunnet, men saken ble anket, og Borgarting lagmannsrett dømmer nå banken til å betale hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel fra 2010 til 2014, samt et beløp tilsvarende den faktiske avkastningen andelseierne har tapt i denne perioden.DNB må også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner. Under saken i lagmannsretten avviste DNB kravet fullstendig– DNB Norge har vært aktivt forvaltet, og forvalterne har hele tiden tatt aktive valg. Dette viser også avkastningen i fondet, sa informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB i forbindelse med at ankebehandlingen startet for to uker siden.Fakta om gruppesøksmålet mot DNB* Forbrukerrådet saksøkte DNB på vegne av om lag 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.* Striden handler om DNB har drevet aktiv forvaltning av aksjefondene eller ikke.* Et aktivt fond krever at aksjemegleren følger nøye med og vurderer hele tiden hvilke aksjer som skal være med. Dette koster normalt høye honorarer. Motsatsen er et passivt fond eller indeksfond, som følger indeksen automatisk.* Forbrukerrådet mener at kundene ikke har fått er aktiv forvalting som skulle gi maksimal avkastning til kundene, slik det lød i kundematerialet. De krever 431 millioner kroner i prisavslag.* DNB mener aksjefondene har vært aktivt forvaltet, og forvalterne har hele tiden tatt aktive valg.* Saken gikk i Oslo tingrett 20. november til 6. desember 2017. Forbrukerrådet tapte saken.* Ankesaken gikk i Borgarting lagmannsrett tirsdag 19. mars til onsdag 3. april.* Forbrukerrådet vant fram i lagmannsretten, som kom fram til at forvaltningen av aksjefond var mangelfull.Fakta om begreper i gruppesøksmålet mot DNB* Passivt fond/indeksfond: Fond som automatisk følger en børsindeks. Disse fondene er det enkelt å sette opp og har lave gebyrer, ofte 0,2-0,3 prosent av kapitalen.* Aktivt fond: Fond der forvaltere aktivt vurderer selskaper og plasserer penger i aksjer med mål om å øke avkastningen mer enn avkastningen til referanseindeksen. I saken mot DNB var referanseindeksen først hovedindeksen på Oslo Børs, og dette ble endret til fondsindeksen i 2013. Bankene tar høyere gebyrer for aktiv forvaltning. I fondet DNB er saksøkt for, betalte kundene 1,8 prosent av kapitalen i gebyr.* Aktiv andel (active share): Indikator som viser i hvilken grad fondet har plassert penger i en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen. Fondet Forbrukerrådet har klaget på, har en active share på 12,4 prosent. Andre aktive fond i Norge har ligget på 41 prosent i snitt, ifølge en masteroppgave fra NHH.* Tracking error: Indikator som viser hvor nær fondets avkastning avkastningen på referanseindeksen er.* Skapindeksfond: Begrep brukt om et fond som selges som et aktivt fond, men som mistenkes for i realiteten å være et tilnærmet passivt fond/indeksfond.* Meravkastning: Hvor mye høyere avkastning fondet har gitt sammenlignet med avkastningen i referanseindeksen.Kilder: Forbrukerrådet, partenes sluttinnlegg til Oslo tingrettKilder: Forbrukerrådet, DNB.

dnb
forbrukerrådet
Nyheter
Næringsliv