Disse tjener mest på kebab i Norge

Kebaben drepte wienerpølsen. Det har mange blitt millionærer på. Men hvem skal tjene på den famøse nattmatens undergang?

LIKE NORSK SOM FREDAGSTACO: Før kebaben gjorde sitt inntog i den norske folkesjelen etter 80-tallet var det wienerpølsen som rådet i fastfood-segmentet. Hvor det før var pølseboder er det nå en kebabsjappe.  Foto: NTB Scanpix
Næringsliv

Du er trøtt. Du er sulten. Du gidder ikke lage noe mat selv. Promillen er for høy til å slenge en pizza i ovnen på forsvarlig måte. Da er det bare en ting som gjelder: En sausete kebab fra den respektive nabolagssjappa. Plastgaffel i kjeften. Hvit (medium sterk) saus på skoene. Akkurat slik det skal være. 

Gudene vet hva folk før i tiden spiste i slike situasjoner. Et flatbrød? Graut? Barkesuppe? Tok en turen innom smeden for å varme en pølsesnabb på den lunkne grua? Nei, går vi tilbake til tiden før kebabens inntog var det nok wienerpølsen som var folkets preferable kjappe mat. Men pølsebua har forsvunnet, og blitt tatt over av kebaben. 

FRA WIENER TIL BABB: Tidligere lå en av Oslos mest kjente pølseboder, Lennarts, her på Alnabru. Nå er det kebabsjappe. Foto: Brian Cliff Olguin

På 40 år har det vært gjennomført et gigantisk maktskifte i nattmatpolitikken. Eksempel: Før var det nærmere hundre pølseboder i Oslo. Nå kan du telle dem på én hånd. Og hvor pølseboden en gang stod huser lokalet nå mest sannsynlig en kebabsjappe. 

Heldigvis er verden nå noe mer mangfoldig enn før. Og selv om kebaben ikke nødvendigvis regnes som et urnorsk gastronomisk fenomen er flesteparten av leverandørene norske.

Rett inn i den norske folkesjelen

Faraj Asmaro er for mange mannen som brakte den riktige kebaben til Norge. Tilbake i 1983 startet han sjappe i Oslo, og snart ballet det såpass på seg at han droppet sin egen restaurant for å fokusere på å selge kjøttet til andre. I dag er det Narvik-bedriften Kuraas som mekker varene under hans navn.

Markedssjef Kenneth Kuraas i Kuraas As og Faraj Asmaro i Aramso As. Her fra lansering i butikk. Foto: Vizuelli

– Jeg kom til Norge i 1981. Naturligvis måtte jeg finne på noe å gjøre her.

Ideen til sin virksomhet fikk han etter å ha bodd i England i ti år.

– Der var det masse kebabbutikker. Her var det ingen.

Jeg håper den billige kebaben vil forsvinne.
Faraj Asmaro

Og slik ble en revisor fra Irak Norges grunnlegger av det langstrakte lands kebabinflux.

– Ideen var å åpne flere butikker, men jeg startet med én. Den drev jeg i to og et halvt år.

En økende interesse for det han serverte gjorde at bedriftens fokus endret seg.

– Jeg bestemte meg for å gå engros, sier Asmaro.

Irakeren brukte over et år på å besøke Oslos gatekjøkkener i håp om å overtale dem til å kjøpe hans kebabkjøtt. Det var ikke lett.

– I 1986 var det bare tre-fire som solgte kebab i Oslo.

Faraj Asmaro var revisoren som virkelig tok kebaben til Norge på 80-tallet. Først med egen sjappe, så som grossist. Foto: Privat

Wienerpølsen var enda sjef. Asmaro måtte skape flere kunder.

– Jeg kjøpte kebabmaskiner fra Tyskland og solgte dem til de som ville starte å lage kebab.

Det ble løsningen. Etter kort tid begynte mange andre steder følge trenden. Asmaro stod klar med maskiner og kjøttet de trengte. Resten er nattmathistorie. I dag er det hundrevis som selger den arabisk-ættede retten, som vi alle kjenner til. Sish-kebab. Döner-kebab. Kebabspyd. Kebabrull. Shawarma. 

Kuraas 

(Mill. kr)20182017
Driftsinntekter205167
Driftsresultat2,71,5
Resultat før skatt10
Årsresultat0,70,2
Eiere: HMK AS (28%), Kuraas & Sønner AS (28%), RGK AS (28%), Rune Stokvold (5%) og øvrige aksjonærer (10%).

– Er det noe du savner i dagens kebab?

Nostalgien slår inn.

– Jeg håper den billige kebaben vil forsvinne. I stedet vil jeg at folk skal satse på bra kvalitet. Men det er mange som ikke bryr seg om kvalitet. Da snakker jeg mest om Oslo. Grunnen til det er at de fleste som spiser kebab spiser den midt på natta. Når du er full bryr du deg ikke kvalitet, mener Asmaro.

Kebab-grunnleggeren er skuffet over at folk ikke er mer bevisst på hva de spiser.

I BUTIKK: Asmaros kebabkjøtt. Foto: Kuraas AS

Provisjonsbabb

I dag driver Asmaro aksjeselskapet Aramso, hvor brorparten av inntektene kommer fra royalties fra Kuraas, som bruker navnet hans på pakken. Det blir mye kebabkjøtt. 

Aramso

(Mill. kr)20182017
Driftsinntekter1014
Driftsresultat1,50,6
Resultat før skatt1,50,6
Årsresultat1,20,5
Eiere: Aramso invest (100%).

– Inntektene har vært jevnt stigende. Jeg venter at det blir slik i fremtiden også.

Den største på det norske markedet er han dog lenger ikke.

Fra sodd til farse

Kanda AS i Larvik har produsert kebabkjøtt siden tidlig på 90-tallet. De kom i bølgen etter Asmaro, men i motsetning til han startet de ikke med dette. Bedriften er et utskudd av salatprodusenten Denja, som samme familie gründet i 1955. 

– Vi var veldig tidlig ute med å produsere kebabkjøtt i Norge, forteller salgsjefen for storhusholdning, Jan Petter Larsen. 

Han har over 150 kunder som daglig serverer farse svøpt i pitabrød og et teppe av mais, salat, løk og saus. 

Det har de lært av. For å komme best ut av situasjonen i det nye segmentet av kjøttmarkedet sluttet Kanda etter hvert å levere sine egne varer rett til utsalgsstedene. Nå lar de andre stå for distribusjonen, og fokuserer heller selv på kjøttet. Og for de som lurer: Kebabfarsen består av blandingen storfe og fårekjøtt. 

Kanda

(Mill. kr)20182017
Driftsinntekter8882,5
Driftsresultat3,63,5
Resultat før skatt3,53,4
Årsresultat2,92,8
Eiere: Marcussen holding (100%)

Klabb og babb

I dag satser de også hardt på markedsføringsmateriell, slikt som menyer og lysskilt. Det er et triks i boken for å skape lojalitet på kjøttfronten. Går du inn i en nabolagssjappe skal du ikke se bort i fra at deres logo kan skimtes på de fargerike plakettene som lyser opp lokalene. 

– Det er noe de aller fleste produsentene gjør. Vi ønsker å rette menyene og salget over på våre varer, sier salgssjefen. 

Gud forby om noen skulle solgt en fritert laksefilet i stedet for en sausete kebab. Helligbrøde. 

Som Asmaro påpekte er det hos mange et jag på pris for å kunne være størst i storbyene. Kanda har sine fleste kunder i litt mer rurale strøk. Der er kunden mindre prissensitiv og tilbudet mindre. 

I fjor beslagla eksempelvis Tolletaten mer enn 22.000 kilo kjøtt som ble forsøkt smuglet inn til Norges mange kjøttetere.  

– Er smugling en konkurranseutfordring for kebabkjøttmarkedet?

– Ikke så mye for oss som produserer. Men en del grossister, som selger til kebabsjappene, syter en del over slikt, medgir Larsen

Men det er heller ikke Kanda som er den aller største på kebabkjøttmarkedet.

Roger Lund (til venstre) i Åkeberg Skoglunn på Alnabru. (1 / 4)

Ingen farse

I motsetning til mye av selve kjøttet har kebaben vist seg å ikke være en farse. I stedet: En stødig del av bybildet. I skiftet fra wiener til kebab er det noen som har vært heldigere enn andre. Eksempelvis Oslo-bedriften Åkeberg Skoglunn, som er blant de største på både pølse-og nattmatkjøtt. De var også tidlig ute for å kapre markedsandeler. Deres største enkeltkunde, Bislett Kebab House, kan sies å være hovedstadens ubestridte kebabsjappekjendis. 

STØRST I OSLO: Bislett Kebab House er for mange assosiert med Oslo-babben. Foto: Ivan Kverme Foto: Ivan Kverme

To brødre og én kebabsjappe

Det var i 1995 at brødrene Tariq og Nasir Aziz satte opp det som skulle bli en kebabhjørnestein. Det startet med en liten bule ved Pilestredet. 

– Vi hadde våre tvil når vi startet opp, men hadde ambisjoner om å forbedre ryktet til kebaben og fremstille denne som en nasjonalrett innen fastfood på lik linje med pizza og burgere, melder Tariq Aziz. 

Så gikk det unna. 

– Etter 25 år i bransjen kan vi være stolte av å si at dette har vi klart.

Nå har de 10 utsalgssteder, spredt rundt Oslo og omegn. På Grünerløkka. På Sandaker. På Lillestrøm. Alle har blitt beæret med sin egen Bislett Kebab House. Angivelig har selv Sarah Jessica Parker vært innom her. Hva bestilte hun? En kebab i pita med medium saus – uten løk. Hollywood-skuespilleren gikk ikke for en stakkars wiener i brød da hun var en svipptur innom Oslo. 

Totalt omsatte brødrene i 2018 for 126 millioner kroner og sysselsatte 68 årsverk – det hele med kontinuerlig vekst. Det blir det mange kebaber av. Og de har ikke gitt seg med bare kebab. Aziz-familien har også satset stort på eiendom, hvilket de nå eier for over 300 millioner. God nattmatøkonomi. 

For de som lurer på hva hemmeligheten er, kan Aziz fortelle deg det. 

– Det viktigste er å gå helhjertet inn i det man ønsker å drive med. Vi valgte å satse på kebab, og har utviklet et varemerke som er landskjent og som stadig ekspanderer. Fastfood-bransjen preges fortsatt av aktører som ønsker å prøve ut markedet halvhjertet før de skiftes ut av andre konsepter. Disse vil nok ikke overleve. Her må man gå «all in» og ha tro på konseptet!

Wieneren, kebaben og vegetarburgeren

Til tross for at det norske folk stadig sikler ved tanken på en skikkelig döner er ingen nattmat fredet. Det vet wieneren godt. Og selv kebaben vil kanskje få føle på den samme følelsen av å sakte, men sikkert, forsvinne hen fra nattmatmotebildet. 

– Og før pølsebodene hadde vi smørbrødrestaurantene. De åpnet på tivolier på 1880-tallet. Til Norge kom de i mellomkrigstiden og ble veldig trendy, forteller Annechen Bahr Bugge. Hun er forsker ved SIFO, OsloMet og kan mye om norsk matkultur. Nylig skrev hun boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere», hvor hun har kartlagt mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid.

På 50-tallet var det amerikanerne som ble kule. Smørbrødet mistet fastfood-grepet, og ga etter til pølser, softis og soda stream. 

– De ble helter etter andre verdenskrig og Marshall-hjelpen. Det påvirket ungdomskulturen, sier Bahr Bugge. Selv er hun barn av 80-tallet. Da var det igjen en annen hurtigmat som var sjef. 

MATFORSKER: Annechen Bahr Bugge har undersøkt norske mat og spisevaner. Foto: OsloMet

– En blir preget av ungdomstiden sin. Hamburgeren er da det som står meg nærmest. 

Så kom kebaben. Den har hun derimot ikke et personlig forhold til. 

– Jeg har aldri smakt en kebab, poengterer forskeren. 

Kebab og kebabspising

  • De aller fleste spiser mat i farten regelmessig, men få gjør det ofte.
  • Mange besøker slike steder langt oftere enn andre aldersgrupper.
  • Tre av ti spiser hamburger månedlig. Én av ti sier det samme om kebab. 
  • Hamburger appellerer til folk helt opp til 40 år – mens kebab er noe som nesten bare appellerer til 15-24-åriger. 
  • 25 prosent i denne gruppen spiser dette én gang i måneden eller oftere. Og det er stort sett menn (15 prosent). 
  • Appellerer i veldig liten grad til jenter (5 prosent). 
  • Folk i Oslo spiser oftere kebab enn folk bosatt i andre deler av Norge.
Annechen Bahr Bugge, forsker ved OsloMet.

Samtidig som kebaben har vært med oss en stund har en annen, og kanskje noe sunnere, asiatisk konkurrent dukket opp: Sushien. 

– Vegetartrenden er ganske sterk for tiden. Unge er opptatte av at maten skal ha mindre negative konsekvenser, både for egen kropp, naturen og klimaet. 

Bugge håper neste generasjon hurtigmat og nattmat svarer på disse prioriteringene og preferansene. 

– Det hadde vært veldig spennende om vi fikk til noe slik som appellerte i sjømatkategorien, sier hun. 

Aziz mener derimot at kebaben har kommet for å bli:

– Som de øvrige fastfood konseptene preges kebaben også av trender i samfunnet. Nå er det mye fokus på sunne og vegetar-produkter. Her er Bislett Kebab allerede i forkjøpet og hadde i 2018/2019 flere lanseringer av veganprodukter. Men «den gode gamle» kebaben blir nok aldri borte.

Med andre ord vil både forskere og kebabfolk ha kvalitet på maten de putter i kjeften. Det er hurtigmatøkonomi for fremtiden, uansett om det er smørbrød, wiener, sushi eller babb. 

kebab
bislett kebab house
bislett kebab
åkeberg skoglunn
pølse
pølser
Oslo
kjøtt
rødt kjøtt
Annechen Bahr Bugge
Jan Petter Larsen
Faraj Asmaro
Nyheter
Lørdag
Næringsliv
Reportasje