Tinfos taper på kraften i år

Lave strømpriser betyr at Tinfos taper penger i år.

PRISFALL: I fjor produserte Tinfos' kraftverk på Notodden 236 GWh. I år har strømprisene falt så kraftig at det ligger an til et minusresultat. Foto: Tinfos
Næringsliv

I fjor hadde Tinfos en driftsmargin på 36 prosent, men i år styrer kraftprodusenten på Notodden mot underskudd på grunn av de lave strømprisene.

– Resultatet i år kommer ikke til å bli bra, sier adm. direktør Øyvind Frydenberg i Tinfos til Finansavisen.

Han er imidlertid ikke bekymret av den grunn og viser til at prognosene tilsier at prisene skal opp igjen. – Det er bildet når vi tar på oss de litt lengre brillene, sier han.

Vil vokse i Indonesia

Kraftprisene i fjor var 15 prosent høyere enn gjennomsnittet for de sist 15 årene, men lavere enn i 2018. 

Konsernets egenproduksjon i fjor kom opp i vel 261 GWh (gigawattime), hvorav 236 GWh stammer fra kraftverket på Notodden.

I tillegg til å produsere elektrisk kraft her hjemme har Tinfos satset på utvikling av småkraftverk utenlands, og nå er man igang med å se på flere slike prosjekter i Indonesia.

– Vi har en tilstedeværelse i Indonesia etter at vi via et datterselskap etablerte et mindre kraftverk der i 2011. Det ble solgt for fire år siden, men nå arbeider vi med nye planer som vi håper og tror skal materialisere seg og resultere i bygging i løpet av de nærmeste årene, sier Frydenberg.

Kraftprisutviklingen hittil i år har ikke endret satsingen på å vokse gjennom etableringer i utlandet. Foruten Indonesia er Nord-Makedonia og Balkan-regionen vurdert som de mest interessante områdene.

LANGSIKTIGE: – Vi har eiere som er opptatt av den langsiktige verdiskapingen og som vet at kraftprisene kan variere, sier Tinfos-sjefen Øyvind Frydenberg. Foto: Privat

– Langsiktige eiere

Her hjemme har Tinfos tre vannkraftprosjekter under bygging; Stardalen, Bjørgelva og Nessane.

– Vi har eiere som er opptatt av den langsiktige verdiskapingen og som vet at kraftprisene kan variere, sier Frydenberg.

Hovedaksjonær i Tinfos er Halvor Holtas selskap Monial, som sitter med en eierandel på 59,33 prosent. Monial fikk et resultat før skatt på 51,8 millioner kroner i fjor og hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 568,4 millioner.

Foruten posten i Tinfos eier Monial 0,72 prosent i franske Eramet – konsernet som i sin tid kjøpte Holta-familiens mangansmelteverk i Kvinesdal – og 32,4 prosent i gruveprosjektet Nussir.

«Likviditeten og balansen i morselskapet og konsernet vil fortsatt være solid», skriver styreleder Halvor Holta, daglig leder Anne K. F. Holta og styremedlem Gabriel Smith i Monials årsrapport, som er datert 26. august i år.

Samarbeider med Vow

Fredag kom meldingen om at Tinfos har inngått en samarbeidsavtale om distribusjon av miljøteknologibedriften Vows «plastic to electricity»-anlegg, i første omgang i Indonesia.

Løsningen som vil bli tilbudt er tenkt mobile og container-baserte. Plastavfall omdannes til elektrisitet ved hjelp av pyrolyse og erstatter bruk av diesel i lokal strømproduksjon.

Tilsvarende løsninger er allerede i drift som ledd i et pilotprosjekt ved det interkommunale avfallsselskapet Lindums anlegg utenfor Drammen og ved Vows  testanlegg i Vernon i Frankrike.

­– Hovedpoenget er å rydde opp i et betydelig problem med plastavfall for å forhindre at dette går i havet, samtidig som løsningen produserer energi, sier Vow-sjefen Henik Badin.

Det betyr at plastavfallet får en økonomisk verdi og at det skapes et insentiv for å rydde opp.

Tinfos ser sterke synergier imellom det pågående arbeidet med utvikling og drift av elvekraftverk i Indonesia og etablering og drift av Vows løsninger.

MONIAL

(Mill. kr)20192018
Driftsinntekter147,6147,8
Driftsresultat45,458,4
Resultat før skatt51,865,6
Årsresultat26,724,8
Herav minoritet10,17,7
Egenkapital568,4542,1

TINFOS

(Mill. kr)20192018
Driftsinntekter147,3147,5
Driftsresultat52,665,7
Resultat før skatt5462,7
Årsresultat2923
vow
henrik badin
tinfos
indonesia
monial as
øyvind frydenberg
halvor holta
gabriel smith
anne f. k. holta
Nyheter
Næringsliv
Finans