På tide med generasjonsskifte?

Etter Stortingsvalget i 2021 kan arveavgiften igjen bli innført. Deloitte-advokatene Torill Hasle Aamelfot og Audun Frøland  mener det vil være fornuftig å starte gjennomføringen av et generasjonsskifte umiddelbart.

START NÅ: – Hvis tankene på en fremtidig arveavgift plager deg veldig er det bare å komme i gang med et generasjonsskifte som fort som mulig, sier advokat Torill Hasle Aamelfot. Hvis tankene på en fremtidig arveavgift plager deg veldig er det bare å komme i gang så fort som mulig Foto: Deloitte
Næringsliv

NYTT REGIMEI Norge har det mer eller mindre vært arveavgift helt fra 1792 og frem til 2014. Da ble den fjernet nærmest ved et pennestrøk etter at Erna Solberg overtok regjeringsmakten

– Akkurat det var nok en gledelig overraskelse for mange, sier Torill Hasle Aamelfot. Aamelfot er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og leder av markedsområdet «Family Business”» i Norge.

Nå spekuleres det på om arveavgiften er på vei til å gjenoppstå og «arveavgiftstilhengerne» fikk sannsynligvis vann på møllen da de nylig fikk regjeringspartiet Venstre over på sin side.

– Innføring av arveavgift er åpenbart et forsøk på å få til sosial utjevning. Det kan skje ved et regjeringsskifte til høsten og begrunnes blant annet med at det er for store sosiale forskjeller her i landet.

Problemstillinger rundt generasjonsskifte har vært sentral i rådgivningen til Deloitte i en årrekke.

– Et av fokusområdene våre var problemstillinger rundt arveavgiften, men etter 2014 har i vi ikke brukt like mye tid på dette, sier advokat og Deloitte-partner Audun Frøland, som også er leder for Corporate Tax.

Hett tema

Nå har imidlertid arveavgift blitt et hett tema igjen. Aamelfot og Frøland har i år opplevd et helt annet trykk fra familier med store formuer og næringsvirksomhet som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte enn hva som har vært tilfelle de seneste årene.

– Hvis tankene på en fremtidig arveavgift plager deg veldig er det bare å komme i gang så fort som mulig. Et generasjonsskifte tar tid og ekstra tidkrevende er det når det er store verdier som skal fordeles, sier Aamelfot.

For mange kan de økonomiske konsekvensene av en potensiell arveavgift være langt mer dramatiske i dag enn hva som var tilfelle før arveavgiften ble fjernet tilbake i 2014.

– Før 2014 betalte man i realiteten omtrent ikke arveavgift på virksomheter som ble overdratt. Verdsettelsen av eiendom som grunnlag for arveavgiftsberegning ble knyttet opp mot ligningsverdiene, som den gang lå på svært lave nivåer.

Verdsettelsen av eiendom hadde i realiteten blitt uthulet på alle bauer og kanter.

– Det var ikke bare industribygg og primærboliger som ble overført til svært betydelig verdier. Det gjaldt i stor grad også for fritidseiendommer og da spesielt i de tilfellene foreldrene fikk med seg bruksrett, sier Frøland.

NYTT AVGIFTSREGIME: – Hvis arveavgiften blir innført igjen i 2021 vil vi få et helt annet avgiftsregime enn det vi hadde før arveavgiften ble fjernet i 2014, sier Audun Frøland. Foto: Foto: Iván Kverme

Nytt avgiftsregime

Blir arveavgiften gjeninnført etter valget i 2021 vil arveavgiftsgrunnlaget sannsynligvis bli et helt annet.

– Vi kommer til å få et helt nytt avgiftsregime. I dag ligger ligningsverdiene på eiendom tett opp mot 100 prosent av markedsverdien.

Rent praktisk kan det også bli nødvendig å få på plass et nytt og omfattende takseringssystem.

– Det vil bli krevende, men det lar seg nok løse på et vis. Langt vanskeligere blir det imidlertid å få satt en markedsverdi på de store goodwillverdiene som i dag ligger i mange av familieselskapene.

Familier som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte bør ifølge Deloitte-advokatene komme i gang med forberedelsene umiddelbart. Det første man bør gjøre er å sette seg ned for å prate sammen og gå igjennom det materiale som finns. Da kommer det ofte frem ting som er vondt og vanskelig og tar tid å snakke om og finne løsninger på.

– Er det en virksomhet i familien så er det vanligvis far som på papiret eier alle aksjene og har full kontroll. Men hva med mor? Hvilke verdier er det som har kommet til under ekteskapet? Og er det nødvendigvis slik at det er noen som egner seg til å overta driften av familiebedriften eller er det tross alt et eksternt salg som er mest fornuftig?, sier Torill Hasle Aamelfot

–Og hva skal egentlig skje med mor og far? Hvilke verdier skal de beholde og hva må til for at de får med seg en kontantstrøm som er god nok. Alt dette må opp på bordet.

Stor risiko

For far og mor er det også viktig at et generasjonsskifte gjennomføres så rettferdig som mulig.

– Det å overføre en bedrift til et av barna er ofte beheftet med stor risiko og hva skal de andre barna som ikke overtar få? Skal de få en passiv eierandel med utbytterett eller er det andre løsninger som er mer fornuftig?

Hva som bør og vil skje hvis noen skulle falle fra er også noe man må ta stilling til ved et generasjonsskifte.

– Det er på ingen måte bare skatt og arveavgift et generasjonsskifte handler om. Hva vil skje ved død og hva står i testamentet og hva med hvis noen blir dement? Vi anbefaler så absolutt at man inngår en fremtidsfullmakt selv om det kan virke noe brutalt, sier Audun Frøland.

Et annet spørsmål man må ta stilling til er om andre eiere er bedre skikket til å drive virksomheten videre enn noen fra familien.

– Blir det konklusjonen må man begynne å rigge for salg og det er ofte slik at det er best å gjøre verdiene om til mer likvide midler før man deler. En fornuftig løsning kan da være å ta kapitalbasen opp i et holdingselskap etter at verdiene er realisert.

I enkelte familier blir konklusjonen at man egentlig ikke er klar for å gjennomføre et generasjonsskifte.

– Nei, da får det heller bli arveavgift er konklusjonen man da kommer frem til. Risikoen ved et generasjonsskifte blir rett og slett for høy, sier Aamelfot.

Nyheter
Næringsliv