Kassen tom - innovasjon i stå

Årets bevilgning til innovasjonsstøtte er brukt opp. NHO ber om 500 millioner kroner ekstra for å sikre omstilling ut året.

Stor interesse: Men når bedriftene vil omstille seg under coronakrisen, er potten tom, sier Mari Sundli Tveit, NHO. Foto: NTB
Næringsliv

Coronakrisen har forsterket behovet for omstilling i næringslivet. Det har ført til rekordstor søknad til ordningen IPN («Innovasjonsprosjekter i næringslivet»), og årets bevilgning er allerede brukt opp. Dermed får norske bedrifter som søker støtte fra IPN avslag i hele oktober, november og desember.

NHO, Abelia, FFA (Forskningsinstituttenes Fellesarena) og Norsk Industri er bekymret, og ber i en felles henvendelse om en halv milliard kroner ekstra for resten av året. Dessuten bør 2021-budsjettet økes tilsvarende, mener organisasjonene.

Lillebror-ordningen

IPN har et budsjett på rundt 1,5 milliarder kroner i 2020, et beløp som videreføres i 2021. 

Den virkelig store innovasjonsordningen, SkatteFUNN, gir i disse dager utbetalinger på over 5,5 milliarder kroner til rundt 5.000 bedrifter for prosjekter de søkte om i 2019.

– Dere ber om en halv milliard kroner ekstra til IPN i 2020 og en tilsvarende økning i 2021-budsjettet?

– Ja, vi hadde allerede før coronakrisen et stort omstillingsbehov. Man kunne tenkt at i en krise, så makter ikke bedriftene å innovere, og vi vet at mange bedrifter og bransjer er i en tøff krise, sier Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO.

– Derfor er det en veldig god nyhet at det er stor etterspørsel fra bedriftene etter midler til innovasjon og omstilling fra alle typer bransjer og fra alle regioner, sier hun.

– Potten er tom

– Det er veldig positivt, og derfor er det et paradoks at det ikke er nok midler. Det ligger ferdige og kvalifiserte søknader for resten av året for en halv milliard kroner, som det ikke er penger til. Det er grunnlag for en helt annen omstillingstakt enn vi velger å finansiere. Potten er tom.

Eksempler på IPN-prosjekter

Hva?Hvem?Hvor mye?
SpinChip pilotproduksjonSpinChip Diagnostics16,0
Clamp-on Mud Flow Rate and Quality MeasurementXsens AS3,2
Arktisk lys og varme i nordnorske grøntproduksjonerTromspotet AS2,6
Silicon-based anodes towards market penetrationElkem Silicon Materials9,9
Hydrolift- Robust Industriell TransformasjonHydrolift AS9,2
Mill. kr. Kilde: Norges Forskningsråd

– Så disse prosjektene for en halv milliard kroner vil ikke bli realisert uten offentlige penger?

– For å svare på det, måtte man sett på hver enkelt søknad. Men dette er prosjekter som medfører høy risiko og det koster for bedriftene å drive med innovasjon og omstilling, og det er ekstra krevende under en krise. Jeg ville tro at sannsynligheten for gjennomføring uten støtte er lavere nå enn i en normalsituasjon.

– Ulike behov

– I alle andre FoU-sammenhenger fremhever både bedriftene, organisasjonene og myndighetene SkatteFUNN-ordningen som den suverent største og viktigste. Gjelder ikke det lenger?

– SkatteFUNN er størst og fortsatt veldig viktig for bedriftene, og må minst beholdes på dagens nivå. Men SkatteFUNN og IPN dekker forskjellige behov, mener Tveit. 

– IPN-ordningen treffer veldig godt på å støtte opp om store innovasjonsprosjekter i samarbeid mellom akademia og næringsliv, og er hva bedriftene selv etterspør. Dette er prosjekter som kobler bedriftene og forskningsmiljøene sammen på en annen måte enn SkatteFUNN.

– Overordnet styrking

– I de første reaksjonene på statsbudsjettet for 2021 har NHOs ulike bransjeorganisasjoner omtalt budsjettforslaget som innovasjonsvennlig?

– Overordnet, på andre områder, betyr budsjettet en styrking av forskning og kompetanse, og det skulle bare mangle i situasjonen vi er inne i, mener Tveit.

– På denne posten, IPN, ser vi en flaskehals. Akkurat når vi må sørge for at innovasjon og omstilling holdes oppe, ser vi at mange prosjekter ikke kan realiseres, sier Tveit.

NHO
abelia
norsk industri
innovasjon
norges forskningsråd
statsbudsjettet 2021
coronakrisen
Nyheter
Næringsliv