Norske toppledere ser lyst på fremtiden

Mer enn én av fem internasjonale toppledere tror virksomhetene deres aldri vil gå tilbake til normalen etter pandemien. Norske toppledere ser imidlertid lysere på fremtiden.

RASK RETUR TIL NORMALEN: De fleste norske topplederne KPMG intervjuet i forbindelse med årets utgave av Topplederundersøkelsen forventer høy vekst og en relativ rask retur til normalen. Her DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen. Foto: Iván Kverme
Næringsliv

De fleste norske topplederne KPMG intervjuet i forbindelse med årets utgave av Topplederundersøkelsen venter høy vekst og en relativ rask retur til normalen. KPMGs internasjonale undersøkelse CEO Pulse viser derimot at utenlandske toppledere ser langt mørkere på fremtiden. 

– Bare en tredjedel av de 500 internasjonale topplederne som har blitt intervjuet venter normalisering i 2021, 45 prosent tror de vil være tilbake i normalt gjenge i 2022 og mer enn én av fem tror virksomhetene deres aldri vil gå tilbake til normalen etter pandemien, sier adm. direktør Lars Inge Pettersen i KPMG Norge.

Tilpasningsdyktige bedrifter

Årsaken til det mer positive synet er ikke bare det faktum at norsk økonomi er mindre rammet enn mange andre land. Andre årsaker som trekkes frem er at vi som samfunn besitter høy digital kompetanse og omstillingsdyktighet.

– Mange norske toppledere trekker frem at vi er et veldig digitalisert samfunn og at vi besitter høy digital kompetanse. Mange bransjer har så langt kommet seg gjennom pandemien på en god måte og norske bedrifter har vært flinke til å tilpasse seg en ny virkelighet. Dette har påvirket toppledernes syn på fremtiden. De ser at ting har gått bedre enn ventet, og at bedriftene er godt rustet, sier Pettersen. 

TOPPLEDERUNDERSØKELSEN: Gjennom samtaler med 31 norske toppledere fra både privat og offentlig sektor, har KPMG fått innsikt i hva som står på deres agenda og hvilke farer og muligheter de ser. Her adm. direktør Lars Inge Pettersen i KPMG Norge. Foto: KPMG

Cyberangrep største utfordring

Selv om norske og internasjonale toppledere ser ulikt på framtiden, er de ikke uenige om alt. Alle trekker fram cyberangrep som en av de største utfordringene de står overfor.

Cyberangrepet på den danske containergiganten Mærsk i 2017 vekket mange ledere. Også angrepet på Hydro i 2019 bevisstgjorde mange på behovet for god cybersikkerhet.

Dataangrep har en tendens til å øke kraftig i krisetider og rapporten viser til at Microsoft, Oljefondet, Telenor og SAS har blitt omfattet av cyberangrep det seneste året. I Bistandsfondet Norfund klarte kriminelle å få overført 100 millioner kroner. Høsten 2020 ble syv kommuner i Innlandet utsatt for datainnbrudd, samtidig som Stortinget ble angrepet.

– Topplederne er veldig opptatt av cyberrisiko, spesielt sett i lys av at veldig mange bedrifter har hatt turbofart på digitaliseringsprosessene i løpet av pandemien. Selv om Norge allerede er et veldig digitalt samfunn har overgangen til hjemmekontor gjort bedriftene enda mer sårbare, sier Pettersen i KPMG. 

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har trukket frem bruken av hjemmekontor som en sikkerhetsutfordring og lederne i undersøkelsen bekrefter et stort og økende fokus på cyber gjennom hele krisen. 

Økt fokus på digitalisering

Norske toppledere sier pandemien har satt fart på arbeidet med digitalisering og i KPMGs undersøkelse bekrefter topplederne at kundene i overraskende stor grad har vent seg til nye måter å kjøpe på.

«Det har vært et skift i at kunder i mye større grad ønsker videomøter fremfor å besøke Gjensidiges kontorer rundt om i landet. Pågangen på kunderådgivning på kundesenteret har dermed økt vesentlig», sier konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige.

TURBOFART: Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige er en av topplederne som har merket turbofart på digitaliseringen. Foto: Ivan Kverme

I DNB tvinger endrede kundepreferanser også frem endringer i hva banken tilbyr, ifølge konsernsjef Kjerstin Braathen: 

«Det at folks kjøpevaner i mye større grad blir digitalisert fremskynder også hvordan betalingsløsninger går mye lenger i å bli integrert i selve kjøpsopplevelsen». 

Bærekraft stadig viktigere

Topplederne er også samstemte om at bærekraft kommer til å bli stadig viktigere i årene som kommer.

«Da pandemien inntraff ble temaet om bærekraft tonet noe ned i kanskje seks uker, før det igjen traff med voldsom kraft», sier en av topplederne.

I KPMGs globale topplederundersøkelse kom det frem at nordiske toppledere ønsket å opprettholde klimagevinstene som var blitt realisert under pandemien. Så mange som 75 prosent av lederne mener det er avgjørende for å kunne beholde jobben sin at de klarer å vise hvordan de skal håndtere klimarisiko på en god måte.

Flere trekker frem FNs bærekraftsmål som viktige og flere av lederne KPMG har snakket med, er opptatt av å bedre forstå EUs taksonomi, et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter.

Men det er ikke bare ny regulering som setter bærekraft på agendaen. 

– Å bli målt på bærekraft og å gjøre det godt på bærekraftkåringer er viktig for ledere flest. En grunn er naturligvis at det er en bekreftelse på at de gjør et godt stykke arbeid på området. Men det er også viktig for å møte økende forventninger blant ansatte og studenter, investorer og banker, kunder og myndigheter, sier Pettersen i KPMG og legger til:

–Det har blitt en form for «gamechanger». Skal man lykkes fremover er det nødvendig å være ledende eller førende på bærekraft og levere på alle bunnlinjer; people, profit og planet.