Hva bør du gjøre før arveavgiften gjenoppstår?

Advokat Svein AAge Larsen - Deloitte Foto: Deloitte

Den norske arveavgiften ble som kjent avviklet i 2014 av regjeringen Solberg. Valget til høsten er selvsagt ikke avgjort før siste stemme er talt, men om vi får et noe rødere resultat enn ved forrige valg, vil jeg påstå at sannsynligheten er stor for at vi igjen får en eller annen form for arveavgift. Flere av de rødgrønne partiene har sagt klart ifra at de vil innføre en ny arveavgift, og vi leser i avisene at enkelte mer bemidlede profilerte politikere til venstre for sentrum, allerede selv har forskuttert arv til neste generasjon.

Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan en ny arveavgift eventuelt vil utformes. Kanskje vil den innføres som en ny type formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Det vi anser som sikkert, er at Finansdepartementet i sitt arbeid med et nytt regelverk kommer til å skjele til erfaringer fra de gamle reglene. Etter de gamle reglene hadde vi bunnfradrag på noen hundre tusen og satser som varierte mellom 6 og 30 prosent, samt diverse verdsettelsesregler. I mange tilfeller utgjorde arveavgiften vesentlige beløp, som i enkelte tilfeller medførte at arvingene ikke hadde råd til å sitte igjen med hytta eller familiebedriften.

Konstitueringen av det 166. storting skjer 9. oktober med høytidelig åpning 11. oktober, og et eventuelt nytt stortingsflertall får neppe gjort så mye endringer i gjeldende regler før den tid. Sittende regjering legger med forbehold om endringer i Stortingets kalender frem sitt forslag til statsbudsjett 13. oktober, som i praksis vil være første anledning til å varsle endringer fra en eventuelt ny regjering. Arveavgiftsloven er opphevet og en ny hjemmel for arveavgift må vedtas av Stortinget, før den kan gjøres gjeldende på folket. En ny arveavgift vil uansett kunne komme brått på, og det vil være naturlig at en søker å gjøre det vanskelig å tilpasse seg i siste minutt.

Krevet planlegging

Generasjonsskifter i typisk norske familiebedrifter og større konsern, samt generelt forskudd på arv krever normalt en del planlegging, og det er mange forhold som må hensyntas og tenkes gjennom:

Hva er riktige verdier og hvordan kan de best fordeles og forvaltes videre?

• Finnes en løsning som er gunstig både for den enkelte arving og for bedriftens videre utvikling?
• Hvordan sikres langsiktige og gode løsninger for den enkelte, for familien og for virksomheten?
• Er tidspunktet riktig for deling av virksomheten eller for utskillelse av aktiva og utløsning av noen aksjonærer?
• Hvordan bør forholdet mellom aktive og passive aksjonærer reguleres?
• Hvordan best sikre seniors økonomiske fremtid og eventuelle kontroll?
• Hvordan skal skattemessige inngangsverdier og kostpriser best hensyntas?
• Er det nødvendig med forutgående avklaringer med skattemyndigheter, konsesjoner eller andre avklaringer med offentlige myndigheter?
• Fordrer generasjonsskiftet endringer i selskapsstrukturen og hvordan slår dette eventuelt ut skattemessig?

Føre-var

Uavhengig av en mulig kommende arveavgift kan det være mange grunner til å planlegge og gjennomføre et generasjonsskifte i god tid før det plutselig blir for sent. Et dødsboskifte kan erfaringsmessig ofte bidra til uvennskap og splittelser i familier. Å være føre var med tanke på hva som skal skje med det man etterlater seg kan bidra til at arvingene unngår et konfliktfylt oppgjør ved dødsfall. I tillegg kommer det vesentlig forhold at en ved et godt planlagt generasjonsskifte vil kunne sikre en skatteoptimal overføring og forvaltning av verdiene, uavhengig av om vi får en ny arveavgift eller ikke. Godt planlagte generasjonsskifter gir ofte også unike muligheter både selskapsrettslig og skattemessig, som kun oppstår en gang per generasjon.

Så skal man ikke gjennomføre et generasjonsskifte i all hast, og lenge før det er naturlig, bare av frykt for en kommende arveavgift, men om forholdene ellers ligger til rette, er det neppe noen tid å miste.