– Jeg investerer i selskaper med sterk ledelse og styre, og Panoro har en vanvittig bra ledelse og styre, sier investor Fredrik Sneve.
På tre år har 46-åringen tjent 60 millioner kroner på Panoro - det meste er tjent på de første kjøpene med en innsats på 10 millioner kroner. Siden har han fulgt på gjennom to emisjoner, og nå har han aksjer for over 90 millioner kroner.
I Sneves kjølvann har et kobbel av finanskjendiser kastet seg på børsoppturen, og største eier er nå Christen Sveaas med 10 prosent av aksjene foran Sundt og Sneve. Deretter følger Solon-gründer Simen Thorsen, eks-analytiker Edvin Austbø, investor Karl Heine Ulvebne, gründer Kristian Lundkvist, investor Ketil Skorstad, og også Hermine Midelfart.
Kjøpte fra 4 kroner
For fire år siden stupte Panoro-kursen til én krone på Oslo Børs etter at New York-forvalter Julien Balkany hadde kastet seg inn i selskapet etter at den gamle ledelsen ikke hadde klart å selge selskapet til fornuftig pris.
Jeg så etter et lite oljeselskap med sterk ledelse i tillegg til interessante eiendelerFredrik Sneve
I går bykset Panoro-aksjen til 24,40 kroner på Oslo Børs etter at selskapet hadde meldt om salg av virksomheten som leter og produserer hydrokarboner i Nigeria. Nylig publiserte Arctic Securities en analyse som spådde aksjen i 40 kroner, og i går fulgte Sparebank 1 Markets opp med en analyse som etter salget verdsatte Panoro til 50 kroner aksjen.
For Sneve startet eventyret helt i slutten av 2016. Aksjen lå rett i overkant av 4 kroner, og investoren kjøpte store mengder aksjer. Helt til han satt med 5 prosent av aksjene med en snittkurs på fem kroner.
– Jeg ble sjokkert
– Bakgrunnen for at jeg gikk inn i Panoro i 2016 var at jeg så etter oljeaksjer som hadde falt mye gjennom oljekrisen - aksjer som hadde noe ved seg og kunne gjenreises på vei ut av oljekrisen, sier investor Fredrik Sneve.
Jeg begynte å sammenligne, og fant ut at Panoro hadde et sterkere styre enn StatoilFredrik Sneve
– Samtidig hadde jeg sommeren 2016 deltatt i BWOs tegningsrettssemisjon på 10 øre. BWO-aksjen gikk veldig bra den høsten, og dermed hadde jeg fokus på BWO-aksjen.
– Jeg så etter et lite oljeselskap med sterk ledelse i tillegg til interessante eiendeler, og lette i underskogen på børslistene. Etter å ha studert 20 selskaper merket jeg meg to ting ved Panoro. For det første hadde selskapet oljefunnet Dussafu-feltet, som jeg hadde litt kunnskap om fra tidligere og mente var et interessant oljefunn. For det andre ble jeg sjokkert over å finne en kapasitet som «Lundin-legenden» Torstein Sanness, som var sjef i Lundin Norway i 15 år, og en nøkkelperson bak Johan Sverdrup-funnet. Han satt i styret sammen med flere andre sterke navn.
– Sterkere styre enn Statoil
– Jeg begynte å sammenligne, og fant ut at Panoro hadde et sterkere styre enn Statoil.
I tillegg satt styre og ledelse lastet med aksjer - ikke aksjer de var blitt tildelt gjennom generøse opsjonsprogrammer, men aksjer som var kjøpt til markedskurser.
En del analytikere var veldig negative til at FPSO-selskapet BWO gikk inn og fikk en ny rolle som oljeprodusent, men jeg mente det var veldig bra for både Panoro og BWOFredrik Sneve
Selskapet har felt i Gabon og Tunisia, og har hatt veldig suksess med prøveboring i Gabon der reservene har økt betydelig i kompaniskap med BWO.
For BWO kjøpte ut amerikanske Harvest sin andel av Dussafu-feltet i tillegg til litt av Panoros andel. Det gjorde at Panoro fikk midler til å investere i utbyggingen av feltet sammen med BWO, hvilket var nøkkelen til å få det i produksjon for Panoro. I tillegg bidro det til at oljefunnet Dussafu gikk fra å være et interessant oljefunn til å bli et felt i produksjon som skaper overskudd og verdier, og dannet basis for en vekst og positiv utvikling av Panoro.
– Da hentet jeg frem kalkulatoren og satte meg inn i alt BWO og Panoro hadde gitt ut av informasjon. En del analytikere var veldig negative til at FPSO-selskapet BWO gikk inn og fikk en ny rolle som oljeprodusent, men jeg mente det var veldig bra for både Panoro og BWO.
Tror på mer kursoppgang
Panoro gjorde to emisjoner i fjor til henholdsvis 12,80 og 16,10, der Sneve deltok. Han opplyser at han har fortsatt å kjøpe aksjer på dårlige børsdager, og nå har investoren nær 3,8 millioner aksjer i selskapet.
Kilder Finansavisen har snakket med fremhever at Sneve har arbeidet ekstremt mye med Panoro, men det handler mer om å sette seg inn i selskapet og personene enn å være noen slags rådgiver for selskapet. Det siste avviser Sneve på det aller sterkeste.
Han vil ikke si noe om hvor lenge han har til hensikt å sitte i kursraketten utover å si at han tror det fortsatt er potensial for ytterligere kursoppgang.
Siste: Panoro meldte i går ettermiddag at de ønsket å gjøre en emisjon på 6,2 millioner aksjer, tilsvarende 140 millioner kroner, der pengene skulle gå til utbygging av Dussafu-feltet.
