Nordea-analytiker har et tips til Kjell Inge Røkke & co

Nordea-analytiker Jørgen Bruaset ønsker heller at eierne i Aker BP vurderer å starte et tilbakekjøpsprogram enn å pøse ut utbytter, siden aksjemarkedet uansett har priset inn et kutt i utbyttet.

BLIR UTFORDRET PÅ UTBYTTE: Investor og storaksjonær Kjell Inge Røkke eier 40 prosent av Aker BP gjennom Aker ASA. Før det skal vedtas et utbytte på 850 millioner dollar ber Nordea-analytiker Jørgen Bruaset om at Røkke og de andre eierne vurderer tilbakekjøp av aksjer som et alternativ. Foto: Eivind Yggeseth

Siden nyttår har Aker BP-aksjen mistet to tredjedeler av markedsverdien, hvor brorparten av fallet har kommet etter at coronaviruset spredte seg som ild i tørt gress. 

Det er naturlig nok oljepriskollapsen som et resultat av priskrigen som har kjørt aksjekursen sydover.

Men det skisserte utbyttet på 850 millioner dollar, omtrent 8,5 milliarder kroner, er nok ifølge analytiker Jørgen Bruaset oppe til vurdering.

«Hvorvidt det blir kuttet eller ikke spiller egentlig mindre rolle nå – på dagens kurs impliserer dette en yield på 24 prosent. Det betyr at markedet allerede har diskontert inn at utbyttet kanskje kuttes med 50-75 prosent», skriver Bruaset i en investoroppdatering.

Aker BP steg 1,4 prosent tirsdag, men er likevel ned rundt 66 prosent i år. 

«Fornuftig sysselsetting»

Ledelsen i Aker BP har tidligere avvist at det er interessert i å kjøpe tilbake egne aksjer fremfor å betale et kontantutbytte, blant annet for å opprettholde tilstrekkelig med free float i aksjen.

Men Bruaset derimot er spent på om situasjonen har endret seg etter aksjekurskollapsen den seneste tiden.

UTFORDRER: Analytiker Jørgen Bruaset i Nordea Markets. Foto: Nordea

I analysen har han et forslag til storeier Kjell Inge Røkke og resten av ledelsen i Aker BP:

«Et tilbakekjøp fremfor utbytte vil trolig vil være både et sterkt signal fra eierkretsen, samtidig som det trolig er en vel så fornuftig sysselsetting av kapital, som å investere videre i mange andre prosjekter på norsk sokkel.»

Break even: 35 dollar

Før helgen sa konsernsjef Karl Johnny Hersvik til Finansavisen at alle planene som ble offentliggjort under kapitalmarkedsdagen i februar fremdeles sto ved lag, og at selskapet var posisjonert til å håndtere urolige tider.

«Produksjonskostnaden forventes å ligge på rundt 10 dollar per produsert fat i år, sanksjonerte prosjekter har en break-even-pris på under 35 dollar fatet og vi er i en robust finansiell posisjon», sa Hersvik.

Bruaset i Nordea er ikke uenig i at selskapet lever fint med en lav oljepris i en periode, og er enig i at selskapet lever fint med lav oljepris i en periode. Men det er uten å regne med utbyttet.

«Hvis vi ser bort fra utbytte, så estimerer vi at Aker BP trenger oljepris høyt på 30-tallet for å selv-finansiere de planlagte investeringene for i år og neste år. Så selv med dagens oljepris har selskapet greit med manøvreringsevne, og vil fremdeles ha en gearing under vilkårene som ligger i låneavtalene på kredittfasiliteten», skriver Bruaset.

Kan justere investeringene

For Aker BP har likviditet, og ikke minst, tilgang på kapital gjennom en kredittfasilitet på 4 milliarder dollar. Dersom Røkke & co kjører et utbytte på 850 millioner dollar vil ikke selskapet være blakke av den grunn, men nettogjelden i selskapet vil naturligvis øke.

Bruaset ser derfor at selskapet drar ned investeringstakten for å kunne ha fleksibilitet til et utbytte, om det ønsker.

«Capex for 2020 er guidet til 1,5 milliarder dollar, og det er fair å anta at man nå sitter og ser på hva man kan kutte og hva man kan skyve på. For neste år er kun 2/3 av capex sanksjonert – så trolig er det nok fleksibilitet til å dra investeringsnivået ned mot 800 millioner dollar pr. år ved behov», står det i Nordea-papirene.

Men likevel, Bruaset har fått med seg at Saudi Arabia senest tirsdag skrudde opp produksjonen, og er ikke sikker på at timingen for å kjøpe aksjen er akkurat nå:

«Vår grunnstilling er at vi tror det blir verre før det blir bedre for oljeselskapene, gitt at vi har «black swan events» på både tilbud- og etterspørselssiden», skriver Bruaset.