Sjeføkonom Elisabeth Holvik: Spekulanter er en utfordring i dagens oljemarked

Tradere kan tjene fett på såkalt contango. Olav Refvik fra Måløy gjorde det på 90-tallet.

DANSET CONTANGO: Her på New Jersey havn leide Olav Refvik fra Måløy, i sin tid som oljetrader i Morgan Stanley på 90-tallet, stor lagringskapasitet for olje. Oljen kjøpte han billig, for så å selge da prisene begynte å stige.   Foto: NTB scanpix
Olje

Investorene fikk seg en støkk da mai-kontrakten for den amerikanske lettoljen (WTI) dundret i minus. Kontrakten falt spektakulære 55,90 dollar til minus 37,60 dollar fatet.

Gårsdagen ble dermed første dag med negative WTI-priser, og etter den største prisbevegelsen noensinne. Bevegelsen var altså knyttet til mai-kontrakten, som utløper i dag. 

– Desperate selgere

«For WTI må du ta fysisk levering av oljen, hvis du sitter på kontrakten til den løper ut. Problemet er at leveringsstedet for WTI, Cushing Oklahoma, vil nå full lagerkapasitet i løpet av første halvdel av mai. Sitter du på mai-kontrakten til den løper ut, risikerer du derfor å få fysisk levering av en olje det er umulig å lagre», skriver senior oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets i en oppdatering tirsdag. 

«I tillegg er mesteparten av WTI-volumene allerede over på juni-kontrakten, noe som betyr at likviditeten er veldig tynn for mai-kontrakten. Derfor endte vi opp med noen desperate selgere i et marked med svært begrenset likviditet og fysiske lagerbegrensninger», fortsetter han.

Danser contango

Samtidig trekker sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen frem i dagens kommentar en utfordring ved oljemarkedet. 

«Etter krisen i 2008 har et økende volum olje blitt handlet som finansielle kontrakter, som kun handles på spekulasjon om fremtidige priser – i motsetning til olje som kjøpes for å brukes. I krisen i 2008/09 falt oljeetterspørselen kraftig, og prisen på fremtidig levering var mye høyere enn spotprisen (contango). Mange tradere utnyttet dette og kjøpte oljefutures. De kjøpte altså olje, for så å vente til prisene steg, for deretter å selge med profitt før oljen fysisk ble levert», skriver hun. 

Dersom ikke oljen selges igjen før leveringsdato, skal den i henhold til standardkontrakter i derivatmarkedet altså leveres fysisk på et «officially designated delivery point» i USA. Dette stedet er som regel i nevnte Cushing.

Kongen av New York

Holvik understreker at fysisk lagerplass for olje er helt avgjørende for å lykkes med oljetrading, og trekker frem sin sambygding Olav Refvik. 

Den tidligere Morgan Stanley-traderen Olav Refvik, som også er fra Måløy, gikk i amerikansk finanspresse under kallenavnet «Kongen av New York havn» etter at han på tidlig 90-tall leide store områder for oljelagring i havnene i New Jersey.

Dette gjorde Morgan Stanley i stand til å kjøpe olje når prisen var lav, fysisk lagre den, for så å selge og levere når prisen steg. 

«Etter 2008 har bankene blitt mye strengere regulert, og de har ikke ønske om å ta denne type risiko på egne bøker siden det vil bli svært dyrt på grunn av høyt kapitalkrav. Volumet handlet i oljefutures har også steget så kraftig at risikoen nå ville ha vært mye høyere enn på 90-tallet», skriver sjeføkonomen.

Frykter ny kollaps

Juni-kontrakten for WTI-olje handles tirsdag formiddag for 20,39 dollar fatet, etter et fall på 0,2 prosent i dagens handel.

Markedet øyner altså en bedre balanse fremover, noe som kan oppnås ved hjelp av konkurser, nye produksjonskutt og/eller økt etterspørsel.

Martinsen i DNB Markets beskriver den amerikanske oljemarkedsbalansen som «shaky».

«Det er en sjanse for at også juni-kontrakten kollapser når den nærmer seg utløp, hvis ikke lagersituasjonen i Cushing bedrer seg», skriver han.

elisabeth holvik
sparebank 1
helge andré martinsen
oljeprisen
dnb markets
contango
oljetrading
cushing
morgan stanley
oljelagre