Etter det NTB forstår, går Ap nå inn for å sette den såkalte friinntekten på 20,8 prosent i de pågående forhandlingene om oljeskatt på Stortinget – langt over regjeringens forslag på 10 prosent. Det får Kjenseth til å reagere kraftig.
– Arbeiderpartiets Hadia Tajik snakker den ene dagen om grønt skifte og den neste om hinsides gode skattebetingelser for olje og gass, sier han.
Kjenseth mener Ap med dette bidrar til at fossil sektor favoriseres i så mange år framover at nye, grønne næringer ikke kan konkurrere på lønnsomhet og rekruttering av arbeidskraft.
– Mens Venstre og regjeringen vil starte klimakuren nå i 2020, så utsetter Ap den reelt til 2030, sier Kjenseth, som er leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Det var planlagt et nytt forhandlingsmøte om oljepakken tirsdag kveld klokken 19.
Oljebransjen er hardt rammet av svikt i etterspørselen og et kraftig prisfall. Årsaken er nedstengning i en rekke land og bråstopp i økonomien som følge av virusutbruddet.
Ifølge regjeringen vil de foreslåtte endringene i oljeskatten føre til at det blir utløst opp mot 100 milliarder kroner som kan brukes til investeringer nå.
Men opposisjonen er ikke fornøyd med regjeringens forslag og har en rekke krav til endringer i pakken.
Den såkalte friinntekten, som er et særskilt skattefradrag på investeringene, er i dag på 20,8 prosent over fire år, men kuttet til 10 prosent i ett år i regjeringens forslag.
Etter det NTB kjenner til, presenterte finansminister Jan Tore Sanner (H) i forrige uke et mulig kompromissforslag for opposisjonen der friinntekten settes til 15,5 prosent. Alt tyder på at dette ikke er godt nok for opposisjonen.
Et annet spørsmål er hvor lenge ordningen skal vare.
Regjeringen vil at endringen i friinntekten skal gjelde for investeringskostnader selskapene pådrar seg i 2020 og i 2021. I tillegg skal ordningen gjelde for nye investeringer der prosjektbeskrivelsen er innlevert innen utgangen av 2021 og godkjent innen utgangen av 2022.
For nye prosjekter skal endringene i skatteregimet ikke gjelde for kostnader selskapene pådrar seg etter 2024. Opposisjonen vil forlenge ordningen.
En mulig konsekvens av det er at det nye Wisting-feltet i Barentshavet kan bli bygget ut.
Samtidig har det også kommet helt nye krav fra opposisjonen inn i forhandlingene.
Ett av dem er å sørge for at krisepakken bidrar til norske industriarbeidsplasser. Et sentralt poeng for opposisjonen er en realisering av ilandføringsterminal på Veidnes helt nord i Finnmark.
Veidnes er ikke bare en mulig ilandføring for Johan Castberg-feltet, men kan også bli det for flere andre felt i fremtiden.
Samtidig mener opposisjonen at forlengede frister vil kunne frigjøre midler for oljeselskapene til å ta beslutninger om å investere i elektrifisering av Troll og Melkøya.
Også skjerpede krav til klimakutt på sokkelen har vært fremmet som et krav i forhandlingene. Det samme har begrensninger på utbytte.
(©NTB)
