<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Opp mot 90.000 oljejobber kan forsvinne på ti år

I et scenario med lavere oljepris enn ventet kan hele 60 prosent av oljejobbene i Norge forsvinne innen 2030.

    Publisert 12. feb. 2021 kl. 16.33
    Oppdatert 12. feb. 2021 klokken 16.52
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 491 ord
    KUTT: Oljenæringen går tøffe tider i møte. Foto: Dreamstime

    Det kommer fram i Perspektivmeldingen 2021, som regjeringen la fram fredag.

    I meldingen viser regjeringen til beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse viser at det i 2013 var rundt 230.000 sysselsatte personer i Norge i jobber som direkte eller indirekte kunne knyttes til utvinning av olje og gass.

    Men etter oljeprisfallet i 2014 forsvant mange av jobbene, og i 2018 hadde antallet sysselsatte sunket til rundt 150.000.

    Nå ventes sektoren å krympe enda mer fram mot 2030.

    Alternativt scenario

    Hovedscenarioet i perspektivmeldingen er at vel 50.000 arbeidsplasser vil forsvinne fram mot 2030. Utgangspunktet for dette er en oljepris på 50 dollar fatet og en gasspris på 5,5 dollar per million britiske termiske enheter (mmbtu).

    Men usikkerheten om prisene er stor, og regjeringen har også utforsket et scenario der prisene blir lavere enn ventet.

    Hvis oljeprisen brått faller til 30 dollar fatet og gassprisen til 3 dollar per mmbtu, anslås det at hele 90.000 av oljejobbene vil forsvinne innen 2030.

    Det er et fall på 60 prosent fra nivået i 2018.

    «Et slikt lavpris-scenario innebærer at den gjenværende sysselsettingen knyttet til etterspørselen fra norsk oljevirksomhet da bare vil være om lag 70.000 personer», påpekes det.

    – Godt skodd

    Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener erfaringen fra oljekrisen i 2014 viser at fallet er overkommelig.

    – Jeg mener at måten det ble håndtert på, viser at vi er godt skodd til å ta vare på kompetansen. De som jobber i olje- og gassektoren, har en kompetanse som er viktig i andre jobber, ikke minst inn i det grønne skiftet, sier Sanner til NTB.

    Hans håp er at det nå skal skapes andre jobber i privat sektor som kan fange opp dem som mister arbeidet i olje og gass.

    Men i perspektivmeldingen kommer det også fram at det vil være stort behov for å ta i bruk frigjort arbeidskraft fra olje- og gassnæringen i offentlig sektor, og da spesielt innenfor helse og omsorg.

    I tråd med målene

    Det fallende antallet oljejobber henger sammen med framskrivninger som viser at olje- og gassproduksjonen ligger an til å falle markant de kommende tiårene.

    Innen 2050 regner Sanner med en reduksjon i samlet olje- og gassproduksjon på 65 prosent.

    Det er forenlig med de globale klimamålene, fastholder finansministeren, som viser til FNs klimapanels beregninger av hvor mye produksjonen må falle innen 2050 for at målene fra Parisavtalen skal nås.

    – Norsk olje- og gassproduksjon står ikke i veien for å nå Paris-målene, sier Sanner.

    Politisk splittelse

    Men framskrivningene splitter.

    Fremskrittspartiets leder Siv Jensen frykter at olje- og gassnæringen vil møte store utfordringer framover. Men ifølge henne trenger det ikke nødvendigvis å bli slik at 50.000 arbeidsplasser går tapt.

    – Det kommer helt an på hvilken politikk man velger å føre, sier Jensen til NTB.

    – Vi mener vi må være offensive med tildeling av nye letearealer, utlysning av nye konsesjoner. Vi må være offensive i en situasjon der verden fortsatt kommer til å ha behov for norsk gass.

    Venstre-leder Guri Melby mener derimot at politikken bør gå i motsatt retning.

    – Jeg mener vi også bør forberede oss på en brattere nedgang, sier hun.

    (©NTB)