<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Trenger ikke å gjøre noe ekstraordinært nå

OPEC+ håper på 1,5 millioner raske fat fra Iran, og sitter stille i båten etter Ukraina-eskalering. 

    Publisert 22. feb. 2022 kl. 13.51
    Oppdatert 22. feb. 2022 klokken 13.54
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 311 ord
    SITTER STILLE: OPEC+, her representert ved Nigerias oljeminister Timipre Sylva. Foto: Bloomberg

    Russlands president Vladimir Putin satte mandag kveld ytterligere fyr på oljeprisene da han anerkjente de pro-russiske utbryterrepublikkene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina. Samtidig ga han ordre om å sette inn «fredsbevarende styrker.»

    Frontkontrakten for Brent-oljen var på full fart mot 100 dollar pr. fat tidligere tirsdag, men snudde på 99,50 dollar og står i 13.30-tiden i 97,76 dollar, opp 2,5 prosent i dagens handel.

    – Olje, gass og energiprisene vil fortsette opp
    Russland eskalerer konflikten og det sender Oslo Børs motsatt vei av andre børser, forklarer Are Haram

    OPEC+ sitter stille i båten

    Oljeanalytikere Finansavisen har snakket med mener utfallsrommet for oljeprisene er stort. Den store frykten er hva som skjer av sanksjoner mot russisk eksport.

    Samtidig virker OPEC+ å sitte stille i båten. 

    – Vi trenger ikke å gjøre noe ekstraordinært nå, ettersom vi forventer oss mye produksjon. Vi forventer oss mer produksjon om det blir en avtale med Iran, sa Nigerias oljeminister Timipre Sylva ifølge Reuters til pressen på en gasseksportkonferanse i Qatars hovedstad Doha.

    Saudi-Arabias energiminister Abdulaziz bin Salman uttalte på en energikonferanse i Riyadh søndag at OPEC+ bør innta en forsiktig holdning, og ha en langsiktig strategi.

    1,5 millioner raske Iran-fat?

    Antakelser peker mot at Iran – hvis en avtale kommer på plass, kan øke produksjonen med 1-1,5 millioner fat pr. dag relativt raskt. Det vil være kjærkomne fat ettersom mange OPEC-land stanger i kapasitetstaket, og ikke minst hvis russiske fat skulle falle bort.  

    Atomsamtalene som nå skal være i sluttfasen pågår i Wien, der EU og P4+1-gruppen (inklusive Russland) sikter mot å få gjeninnført den såkalte kjerneteknikkavtalen med Iran fra 2015.

    Daværende USA-president Donald Trump gikk bort fra avtalen i 2018, en avtale som sikter mot å gi Iran eksportmuligheter mot å tillate kontroller slik at landet ikke utvikler kjernevåpen.

    Mandagens signaler fra Wien var ganske så optimistiske fra iransk side, som mener samtalene går fremover. EU er langt mer tilbakeholdne. Tysklands forbundskansler Olaf Scholz uttalte på mandag at «sannhetens øyeblikk» har kommet, og erkjente samtidig at forhandlingene fortsatt kan mislykkes.