Tror bankene må ta giganttap

Seadrill må gjennom nok en omfattende restrukturering. Analytikere mener bankene må ta store tap og konvertere mesteparten av gjelden til egenkapital.

BANKENE MÅ TIL PERS: Analytiker Martin Huseby Karlsen i DNB Markets tror bankene vil måtte konvertere mye av Seadrill-gjelden til egenkapital. Foto: Eivind Yggeseth
Oljeservice

Høsten 2018 kom Seadrill ut av en restrukturering der store deler av obligasjonsgjelden ble omgjort til egenkapital. Bankgjelden var nærmest urørt.

Nå må selskapet gjennom enda en restrukturering, men denne gangen må bankgjelden kuttes. Seadrill har en bruttogjeld på 6,6 milliarder dollar, hvorav bankgjelden står for drøyt 6 milliarder.

«Vi venter at en omfattende restrukturering vil bety en betydelig konvertering av gjeld til egenkapital,» skriver Seadrill-styret selv i sin kvartalsrapport som ble offentliggjort tirsdag.

– Bør konvertere all gjeld

Analytiker Martin Huseby Karlsen i DNB Markets mener Seadrill bør komme ut på den andre siden av restruktureringen uten gjeld på balansen i det hele tatt.

– Det er vanskelig å se noen annen løsning for Seadrill enn å konvertere all gjeld til egenkapital, sier analytikeren.

Analytikeren peker på at de fleste riggselskaper i dag har negativ drift som må dekkes fra kontantbeholdningen, noe som gjør det helt nødvendig å få bort mye av gjelden. Samtidig er det ventet at de amerikanske riggselskapene vil forsøke å få konvertert all gjeld til egenkapital når disse nå skal restrukturere sine balanser.

Dermed bør Seadrill gjøre det samme for å være konkurransedyktig.

TROR BANKER KAN FÅ BAKOVERSVEIS: Analytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier. Foto: Eivind Yggeseth

Fire ganger mer enn Solstad

Også analytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier tror bankene må ta store tap i denne runden.

– Det store spørsmålet er hvor mye gjeld man kan ha på en rigg. Det varierer nok fra hvem man spør, og i dagens marked vil nok mange hevde at det bør være null, sier Daul.

– Men hvis gjelden skal ned til 100 millioner dollar pr. flyter, så må bankgjelden barberes med rundt fire milliarder dollar. Det tilsvarer fire ganger det som ble tatt i Solstad Offshore. Noen av bankene får sikkert bakoversveis når de ser det regnestykket.

Blant långiverne er de nordiske storbankene, i tillegg til en rekke globale banker. I forrige runde var 52 banker med. Nå er det 43.

Daul stiller også spørsmål ved om man i det hele tatt kommer i mål. Da Seadrill gjenoppsto fra Chapter 11 for knappe to år siden, ga Fredriksen uttrykk for at det var den verste prosessen han hadde vært med på og at han ikke ønsket å være på noe lignende igjen.

Et annet spørsmål er hva Fredriksen velger å gjøre. I november i fjor ble han erstattet som styreleder av Glen Ole Rødland.

Frem til selskapet får gjennomført den nødvendige restruktureringen, må det «leve av» penger på bok. Styret i selskapet mener at kontantbeholdningen på 1,2 milliarder dollar vil være tilstrekkelig til å fullføre restruktureringen.

GÅR OMFATTENDE RESTRUKTURERING I MØTE:  John Fredriksen. Foto: NTB SCANPIX

Kan skrape ti rigger

Seadrill gikk på et kjempetap i årets første kvartal.

Årsaken er at selskapet skrev ned verdien av sine borerigger med hele 1,2 milliarder dollar, tilsvarende 11,6 milliarder kroner.

Nedskrivningene kommer som følge av et stadig vanskeligere riggmarked med lav oljepris, noe som er blitt forsterket av effektene fra covid-19.

Konsekvensen er at oljeselskapene utsetter eller kansellerer boreprosjekter og terminerer eller forsøker å reforhandle eksisterende riggkontrakter. Dette har igjen ført til et press på både flåteutnyttelse og rater, noe Seadrill venter vil fortsette.

Selskapet merker dette allerede selv. Av de 35 boreriggene Seadrill eier, lå hele 18 i opplag ved utgangen av første kvartal.

Selskapet innser at ratene må betydelig opp for at det skal være forsvarlig å reaktivere mange av riggene som ligger i såkalt kaldt opplag, og riggselskapet erkjenner at det er en økt sjanse for at flere av riggene vil bli skrapet.

«Vi har tatt betydelig nedskrivninger på riggene ettersom vi mener det er en økt sannsynlighet for at inntil 10 rigger, hovedsakelig halvt nedsenkbare, ikke vil returnere til markedet og i stedet vil kunne bli skrapet,» skriver Seadrill-styret i kvartalsrapporten.

Flere «moderne» rigger i faresonen

Av Seadrills 12 halvt nedsenkbare rigger, er to bygget i 2000 eller tidligere.

De fleste av Seadrills skrapekandidater er moderne sjettegenerasjons rigger bygget mellom 2008 og 2010, som alle har ligget i opplag over tid.

– Alle selskaper bør bidra til skraping, særlig på dypvannssiden. Over halvparten av dypvannsflåten må skrapes for å få markedet i balanse igjen, sier analytiker Huseby Karlsen i DNB Markets.

Transocean og Valaris har sendt flere rigger på skrothaugen. Det samme har Noble.

– De store børsnoterte selskapene har vist veien, så må underskogen av de mindre og private følge etter. Det er den eneste veien ut av dette, sier Daul.

Seadrill

  • Riggselskap som ble etablert av John Fredriksen i 2005.
  • Opererer en flåte på 55 borerigger og boreskip. Seadrill eier 35 av disse selv, mens resten driftes på vegne av blant andre Seadrill Partners, Seamex og Northern Drilling.
  • Høsten 2018 gikk Seadrill gjennom en omfattende finansiell restrukturering som innebærer at riggselskapet ikke har låneforfall før sommeren 2022. Et utfordrende riggmarked gjør imidlertid at Seadrill igjen har tatt opp dialogen med kreditorene.
  • Seadrill er notert på Oslo Børs med en markedsverdi på rundt 400 millioner kroner. Selskapet er også notert på New York Stock Exchange, men forbereder en delisting. John Fredriksen er største aksjonær med drøyt 30 prosent av aksjene.

Seadrill

(Mill. dollar)1. kv./201. kv./19
Driftsinntekter321302
Driftsresultat-1.284-71
Resultat før skatt-1.568-278
Resultat etter skatt-1.565-296
seadrill
restrukturering
kvartalsrapport
rigg
riggselskaper
lukas daul
Nyheter
Oljeservice
Børs