De seneste to årene har det vært alt annet enn hyggelig å være riggaksjonær.
Volatile oljepriser, investorenes dreining fra brunt til grønt og full brems hos oljeselskapene etter vårens oljepriskrig og viruscocktail, har sendt aksjene i utforbakke.
Heller ikke Transocean, med sin ordrereserve på nær 90 milliarder kroner, slipper unna. Siden september 2018 har aksjen falt fra rundt 14 dollar til 1,34 dollar, eller vel 90 prosent.
For investor Frederik W. Mohn, som er Transoceans største enkelteier og i tillegg sitter i styret, betyr kursfallet et papirtap på hele 419 millioner dollar – 3,7 milliarder kroner – på to år.
Nå åpner han for å selge alt, ifølge et prospekt sendt til SEC – Securities and Exchange Commission – i USA fredag.
Fra milliardgevinst til milliardtap
Prospektet, der det fremgår at Mohn i en eller flere runder kan selge aksjer, betyr ikke at han skal selge aksjene.
Men etter noen tøffe år med store verdifall, få utsikter til et snarlig oppsving i riggmarkedet, og en mulig restrukturering i vente, er det ikke utenkelig at Mohn vil bruke pengene på andre ting.
Gjennom investeringsselskapet Perestroika eier han 33,1 millioner Transocean-aksjer. I tillegg har han en eierandel i et konvertibelt obligasjonslån, som kan omgjøres til ytterligere 34,6 millioner aksjer. 66,7 millioner aksjer tilsvarer 10,4 prosent av selskapet.
Mohn kom inn på eiersiden i Transocean da Songa Offshore ble kjøpt opp i 2017. Som Finansavisen har skrevet tidligere, ble et papirtap på 1,6 milliarder i Songa byttet mot en gevinst på én milliard i Transocean – på ett år.
På det meste sommeren 2018 var Mohns Transocean-aksjer verdt vel 3,8 milliarder kroner. Så begynte riggraset på børsene. Med unntak av en liten periode i fjor høst, har det gått én vei – ned.
Fredag ble Transocean-aksjen omsatt for 1,34 dollar. På den kursen er Mohns aksjer verdt 44,4 millioner dollar, eller rett under 400 millioner kroner. I tillegg kommer obligasjonen, som omgjort til aksjer til fredagens kurs, ville økt verdien med ytterligere 400 millioner kroner.
I Perestroikas konsernregnskap pr. 31. desember 2019 var selskapets aksjer og obligasjoner i Transocean bokført til vel 5,1 milliarder kroner. Mohn besvarte ikke våre henvendelser søndag.
Har hyret rådgivere
Mens det ene riggselskapet etter det andre søker om konkursbeskyttelse under chapter 11, er Transocean et av få selskaper som har sett ut til å kunne ri av stormen med sin flåte av moderne flyterigger, og ikke minst sin enorme ordrereserve.
Nylig ble det imidlertid kjent at også det Sveits-baserte selskapet har hyret inn rådgivere til «å vurdere strategiske alternativer».
I utgangspunktet skal det ha vært i forbindelse med en pågående «gjeldsbytteprosess», som er igangsatt for å redusere rentekostnadene og skyve på gjeldsforfall.
At selskapet må ta en større restruktureringsrunde litt lenger nede i veien er likevel ikke usannsynlig ettersom konkurrentene, én etter én, vil gjenoppstå fra chapter 11 uten gjeld.
Transoceans langsiktige gjeld var på 8,5 milliarder dollar ved utløpet av andre kvartal.
På vei ut av DOF?
I tillegg til at Mohn tilsynelatende kan være på vei mot utgangsdøren i Transocean, tyder mye på at utgangsdøren er målet i offshoreservicerederiet DOF i Austevoll.
I fjor høst gikk han ut av styret i både DOF og datterselskapet DOF Subsea, og i mai trakk han seg fra samarbeidet med Helge Møgster. Sammen eide de 48,95 prosent av DOF gjennom Møgster Mohn Offshore.
Det ble da opplyst at Mohns eierandel på 16,45 prosent skulle skilles ut i et eget selskap.
Andre industrielle investeringer gjennom Perestroika er tankrederiet Viken Crude og seismikkselskapet EMGS. Mohn eier også aksjer i Hafnia Tankers.
Bergensinvestoren solgte seg i mai ut av Fjord1, trolig med en gevinst på rundt 200 millioner kroner.
Ved utgangen av 2019 hadde Monhs Perestroika 641 millioner kroner i kontanter.
