Rederiene venter ny opplagsrekord i offshore service

160 norske og norsk-kontrollerte offshore serviceskip ligger nå i opplag. Ved årsskiftet kan tallet komme opp i 200, ifølge næringen.

DYSTRE UTSIKTER: Over 80 prosent av rederibedriftene i offshore serviceskipsnæringen har deltatt i Rederiforbundets undersøkelse av markedsutsiktene i bransjen. De venter at over en tredjedel av flåten, rundt 200 skip, vil ligge i opplag ved årsskiftet på grunn av laber aktivitet i og liten etterspørsel fra aktørene i olje- og gassektoren. Foto: Ivan Kverme
Oljeservice

Hvis det blir resultatet, betyr det at over 35 prosent av flåten vil være uten arbeid og inntekter. 

Det er en dramatisk forverring av forventningene til utviklingen sammenlignet med hva rederiene selv trodde så sent som i april i år. Da mente bransjen at opplagstallet ved årsskiftet kunne havne rundt 150 fartøyer.

Tallene fremgår av en medlemsundersøkelse som Norges Rederiforbund nettopp har utført blant offshore serviceskips- og riggrederiene.

For riggselskapene er tallene om mulig enda dystrere. Der ligger allerede 12 av 31 flyttbare offshoreinnredninger - bore- og boligrigger - i opplag.  Det tilsvarer nær 40 prosent av den eksisterende flåten av slike fartøyer.

BEKYMRET TOPPSJEF: Adm. direktør Harald Solberg i Rederiforbundet etterlyser tiltak for at næringen skal komme seg gjennom krisen og beholde kompetansen og lederskapet som er bygget opp gjennom flere år. Foto: Iván Kverme

Ny topp

– Gitt at dette blir resultatet vil vi ende opp med et samlet opplagstall i offshore service og rigg på 220-225 enheter i vinter, sier Rederiforbundets adm. direktør Harald Solberg til Finansavisen.

– Dette overgår opplagssituasjonen etter oljeprisfallet i 2014, da toppen ble nådd med 180 fartøyer i opplag vinteren 2017, sier Solberg.

I juni hadde han forventninger om at den aktivitetsstimulansen som var vedtatt for oljeselskapene på norsk sokkel ville slå ut i at det faktisk ble mer å gjøre også for forbundets medlemsbedrifter.

Slik har det imidlertid ikke gått:

– Offshore serviceskips- og riggrederiene ser ikke den umiddelbare aktivitetseffekten av pakken myndighetene tilrettela for oljebransjen. Vårt håp var at vi raskt skulle få nye borekampanjer, men vi venter fortsatt.

– Hvor mye av dette skyldes coronapandemien?

– Det er vanskelig å sortere ut. Realiteten er at kombinasjonseffekten av en fortsatt lav oljepris og covid-19-utbruddene er svær alvorlig for etterspørselen etter de tjenestene våre medlemsbedrifter tilbyr, sier Solberg.

Bratt inntektsfall

Ringvirkningene av coronapandemien, som er kommet på toppen av oljeprisfall og oljeselskapenes kostnadskutt, har redusert inntektene både for offshore serviceskips- og riggflåtene kraftig.

Av svarene i medlemsundersøkelsen fremgår det at offshoreserviceskipsrederiene anslår et inntektsfall på nær 20 prosent, mens riggrederiene venter at omsetningen vil bli redusert med vel 15 prosent.

Dette kommer etter dramatiske inntektsfall tre år på rad, både i 2016, 2017 og 2018. Bare i 2017 forsvant over 30 prosent av inntektsstrømmen i offshore service, ifølge tall fra bransjen.

Utviklingen snudde i fjor, og foreløpige tall viser at driftsinntektene i offshore service da steg med 15 prosent, mens riggrederiene økte omsetningen med cirka 7,5 prosent.

Nå peker altså pilene motsatt vei igjen, og fallet er betydelig.

Harald Solberg mener myndighetene må sette inn tiltak for å hindre alvorlige skadevirkninger for en hel bransje:

– Fra regjeringens side får vi ofte høre om de positive effektene i økonomien. Vi er bekymret for at regjeringen i for stor grad vektlegger slike forhold, og ikke tar på alvor at noen av de næringene vi tross alt skal leve av i fremtiden nå befinner seg i en dyp krise. Det må iverksettes tiltak for at man kommer gjennom denne krisen, sier Solberg.

Omstilling nødvendig

– Men det er selvsagt ikke behov for så mange skip i olje- og gassektoren lenger?

- Det er riktig. Samtidig er aktiviteten i fornybar-sektoren opprettholdt, og der kommer det ytterligere vekst i havvind, som er et viktig satsingsområde for våre medlemmer. De har skipene og utstyret som trengs. Næringen må gjennomgå en omstilling, men for å klare det, må vi ha kompetanse og lederskap i behold, sier Rederiforbundets sjef.

Den norske flåten av offshore serviceskip fortsetter forøvrig å minske. Bare det siste halvannet året er den redusert med 28 enheter, nesten 5 prosent, til 565.

For drøye to år siden inkluderte denne delen av den norske utenriksflåten godt over 600 fartøyer.

Eierne av plattformforsynings-, ankerhåndterings-, subsea- og seismikkskip var lenge de store vinnerne i norsk shipping. Høye rater og solide resultater kombinert med rask vekst gjorde at denne nisjen fremsto svært som attraktiv.

Oljeprisfallet i 2014 etterfulgt oljeselskapenes kostnadskutt ble det store vendepunktet og starten på den langvarige nedturen som har tvunget de fleste rederiene i bransjen til å måtte gå flere særdeles krevende runder med banker og andre långivere.

Flåteverdier for 200-250 milliarder kroner er tapt og det er bare smuler igjen av de børsnoterte selskapene i bransjen.

Men det er ikke bare offshore serviceskipene det blir færre av. Den norske flåten av mobile offshoreinnretninger - bore- og boligrigger - minsker også. Siden utgangen av 2018 er antall slike enheter redusert fra 37 til 31, viser oppdaterte tall.

harald solberg
norges rederiforbund
offshore serviceskip
borerigg
Nyheter
Oljeservice