Venter mer urolig farvann for maritim sektor

En ny Menon-rapport viser at corona-året 2020 hadde en dramatisk effekt på norsk maritim sektor. Utsiktene for næringen er fortsatt utfordrende, og de store verftene sliter mest, ifølge Maritimt Forum.

TUNGE TIDER: Verft og offshore seviceskip er to av næringene som sliter mest i den maritime klyngen akkurat nå. Foto: Halvard Alvik
Oljeservice

Ved inngangen til 2020 hadde den norske maritime klyngen vind i seilene for første gang siden oljekrisen i 2014. Så kom pandemi og oljeprisfall og snudde opp/ned på alt igjen.

For deler av næringen kan det bli skjebnesvangert. 

– Vi er superoptimister bare vi kommer oss over kneika, men er bekymret for at ikke hele laget er på banen når pandemien er over og vi skal rigge oss for de nye muligetene. Da er vi redd en del av kompetansen og erfaringen kan være borte, sier daglig leder Ivar Engan i Maritimt Forum til Finansavisen.

Menon Economics har nylig publisert sin «Maritim verdiskapingsrapport 2021», som er laget på vegne av Maritimt Forum.

Ifølge tallene fra Menon Economics falt både omsetning og verdiskaping for de maritime næringene med i underkant av 10 prosent i 2020.

Næringene sysselsatte 110.000 kvinner og menn på toppen 2014, men dette hadde falt til 88.000 ved inngangen til 2020.  Pandemien bidro til at sysselsettingen falt ytterligere 6 prosent i fjor, til 82.500 ansatte. Inkluderer man permitteringer var reduksjonen på 11 prosent.

LEDER FOR MARITIMT FORUM: Ivar Engan. Foto: FOTO: REDERIFORBUNDET

– Bak disse tallene står det mange permitterte og ledige sjøfolk og verftsansatte. Krisen vil fortsette å skape stor usikkerhet i mange kystsamfunn i lang tid fremover.

Fra nedtur til nedtur

Det er ikke noe nytt at aktiviteten i maritim næring går i sykluser, og ifølge Menon Economics er aktivitetsfallet som estimeres de neste årene ikke unikt i historisk sammenheng.

Det prekære for den norske maritime næringen, og spesielt industrien, er imidlertid at fallet kommer så kort tid etter at den negative trenden i etterkant av offshorekrisen var snudd. 

Menon Economics venter at krisen for maritim industri vil være mer langvarig uavhengig av den videre smitteutviklingen.

I verste fall vil man kunne få en nedgang i sysselsettingen på 20 prosent fra 2019 til utgangen av 2022.

– Et sysselsettingsfall på nesten 20 prosent vil være ensbetydende med varig svekkelse av klyngen. Da tror vi ikke at klyngen vil være rigget for å ta del i den globale oppgangen, som vil være drevet av etterspørselen etter grønn skipsfartsteknologi, sier Engan.

Han peker samtidig på at det er forskjeller på de maritime sektorene. 

- Deler av klyngen går bra, sier Engan, og fortsetter:

- Vi ser at det er spesielt verftssegmentet - de store nybyggingsverftene -  som sliter. De lever på gamle ordrebøker, og det kommer ikke nye betsillinger. Dette kan bli alvorlig mot slutten av 2021 og inn i 2022, sier Maritimt Forum-sjefen, som også ser offshoresektoren som ustabil.

Ønsker flere tiltak

Krisepakkene som myndighetene lanserte gjennom 2020 har påvirket næringen positivt, men  Menon Economics og Maritim Forum mener det må mer til for at den skal komme seg over kneika.

– Vi vil jobbe videre for å få forsert byggingen av statlige skip, få gjennomslag for en mer omfattende resirkuleringsordning for offshoreskip, videreføre styrkingen av tilskuddsordningen for norske sjøfolk, øke GIEKs garantirammer og styrke innsatsen for grønn skipsfart. Dette er de viktigste tiltakene for å bevare en næring som skal gi oss velferd og vekst i tiårene fremover, sier Engan.

Grønt håp

På litt lengre sikt mener imidlertid Menon Economics at alt tyder på at det vil være rikelig med jobber for den globale maritime industrien, blant annet som følge av økte miljø- og klimakrav, i tillegg til at det nærmer seg behov for utskifting av mange skip.

Det kan gi store muligheter for eksport av norsk maritim teknologi og tjenester.

– Med reguleringene og kravene til grønn omstilling som gjelder globalt og nasjonalt, så vli det komme store muligheer. Vi er ovebeviste om at dette er en fremtidsnæring som skal fylle tomrommet som oljeindustrien etterleater seg. Men vi må først over kneika, og da må vi ha hjelp av staten.