- Barna må arve nå!

Foreldre må vurdere å la barna arve bedriften nå, og det gjelder ikke bare ikke-børsnoterte aksjeselskaper. - Ellers kan barna risikere å måtte slepe med seg skatten, sier advokat Johannes Andersen i KPMG til HegnarOnline.

Personlig økonomi

10. desember i fjor ble det ved lov innført kontinuitet i inntektsbeskatningen ved arv og gave av aksjer og andeler som omfattes av aksjonærmodellen. Konsekvensen er fullt ansvar for foreldrenes gevinstskatt på aksjene du arver fra mamma og pappa - hvis man venter med overføringen til etter 1. januar 2006.For å benytte seg av dagens regelverk, som innebærer beskatning kun av forskjellen mellom salgspris og arveavgiftsgrunnlag, må altså generasjonsskiftet gjennomføres nå i år.I Odelstingsproposisjon 92, som kom ut 13. mai, foreslås det at prinsippet med kontinuitet også skal gjelde for arv og gave av andeler omfattet av deltagermodellen. Det vil si eierandeler i både ansvarlige selskaper (ANS), kommandittselskaper (KS) og andre former for deltagerlignende selskaper.Må arve i år!Med andre ord: Generasjonsskiftet i slike selskaper må derfor også gjennomføres i år om en skattesmell skal unngås - hvis det er sannsynlig at barna kommer til å selge andelene videre.- Ved gevinstberegningen legges til grunn det alternativ som gir størst latent skatt. Det vil si det laveste av arvetagers inngangsverdi og arveavgiftsgrunnlaget, sier advokat Johannes Andersen i KPMG til HegnarOnline.- De som i dag har lave inngangsverdier på slike andeler, og som ønsker å overføre til sine barn, bør gjøre dette før 31.12 i år om det er sannsynlig at barna kommer til å selge dette videre. Da slipper barna å slepe med seg skatten, fortsetter han.Ifølge Andersen innebærer dette en dobbeltbeskatning i mange tilfeller.- Først betaler man arveavgift av et høyt arveavgiftsgrunnlag, og så full gevinstskatt med utgangspunkt i en lav inngangsverdi, sier han til HegnarOnline.Fradrag i arveavgiftenMen: ved beregning av arveavgiften innrømmes det et fradrag for latent skatt. Men dette beregnes ikke av forskjellen mellom inngangsverdi og salgspris (virkelig verdi).- Her skal man finne forskjellen mellom arvetagers inngangsverdi og skattemessig formuesverdi av selskapet. Bankkonti settes eksempelvis lik det innestående, mens eiendom settes lik ligningsverdien. Dette vil redusere den reelle effekten av fradraget, men det er forståelig at de gjør det sånn. Problemet med ikke-børsnoterte aksjer og ANS/KS-andeler er at disse svært ofte ikke lar seg verdsette, avslutter Andersen overfor HegnarOnline.Fradraget settes til 20 prosent av beregnet gevinst, altså forskjellen mellom arvetagers inngangsverdi og selskapets skattemessige formuesverdi.Som med arvede aksjer, vil også det skjerpede regelverket for arvede andeler tre i kraft 1. januar 2006.

Nyheter
Næringsliv