Babyboom i Norge

I fjor kom 58.500 små til verden. Fruktbarheten i landet har ikke vært større siden 1991.

Publisert 19. april 2007 kl. 11.31
Oppdatert 14. des. 2013 klokken 01.36
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 215 ord

Forrige topp i barnefødsler var på begynnelsen av 1990-tallet. Før det må vi tilbake til første halvdel av 1970-tallet for å finne høyere fruktbarhet.Fruktbarhet regnes i hvor mange levendefødte barn en kvinne vil føde i sin fødedyktige periode, fra hun er 15 til 49 år.Rogaland på baby-toppen Rogaland er fylket med høyest fruktbarhet med 2,14 barn per kvinne i fjor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Rogaland er faktisk det eneste fylket hvor fruktbarheten er så høy at reproduksjonen er sikret. Det betyr at det fødes så mange barn at befolkningen ikke vil synke på lengre sikt når en ser bort fra flyttinger.Etter Rogaland følger Nord-Trøndelag og Vest-Agder på fruktbarhetstoppen med henholdsvis 2,07 og 2,04 barn per kvinne. Verre ligger det an i Telemark, Oppland og Hedmark. Disse fylkene hadde laveste fruktbarhet per kvinne i fjor med henholdsvis 1,73, 1,79 og 1,80.Mor som 28-åringEn norsk gjennomsnittskvinne var i fjor 28,1 år gammel da hun fikk sitt første barn. Det er samme alder som i 2005. Alderen har steget jevnt og trutt de siste årene. I 1990 var en førstefødende kvinne i gjennomsnitt 25,5 år gammel.Nesten halvparten av barna, 46 prosent, hadde gifte foreldre. 42 prosent hadde samboende foreldre, mens 11 prosent hadde enslige mødre. Høyest andel av enslige mødre var det i Nord-Norge, med 17 prosent. (©NTB)