Samtidig med desember-tallene slapp Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF) i går sitt kvartalsvise boligbarometer.Dette viser at boligkjøpets belastning på folks økonomi fortsetter å stige.En enslig førstegangsetablerer bruker 27 prosent av sin relativt lave inntekt på renteutgifter. Et ungt par med relativt lav inntekt og et etablert par med relativt høy inntekt bruker hhv. 15 og ni prosent, viser NEFs og EFFs beregninger.Det som er sammenlignet er renteutgiftene etter skatt (første år etter at boliglånet ble tatt opp) med inntekt etter skatt (siste år før lånet ble tatt opp). Det er forutsatt at inntektene øker 5,75 prosent fra 2006 til 2007.
Det begynnersviHøyere renter
å For ett år siden brukte en enslig førstegangsetablerer 21 prosent av sin inntekt på renteutgifter, mens det unge og etablerte paret brukte hhv. 11 og seks prosent.For førstegangsetableren ser vi dermed at seks øre mer av hver krone går med til renteutgifter, altså 28,5 prosent mer.Men førstegangsetablerere har brukt mer av inntektene på renteutgifter før. I årene 1999-2002 lå andelen på 31-37 prosent. Før det må tilbake til begynnelsen av 90-tallet for å finne høyere tall enn dagens.Renteutgiftene som andel av inntekten sank kraftig i 2003 og 2004, men har nå steget siden 2005. Den oppadgående fortsetter altså.NEFs og EFFs tall viser at gjennomsnittlige boligpriser var 11 prosent høyere i 2007 enn i 2006. For eneboliger, delte boliger og leiligheter var økningen hhv. 13, 15 og ti prosent.Samtidig var nominell rente for lån innenfor 60 prosent av lånetakst 1,3 prosentpoeng i 2007 i forhold til i hele 2006. Innenfor 80 prosent var økningen på 1,1 prosentpoeng.