De dårlige rådene - blir vi kvitt dem nå?

5.000 finansrådgivere skal autoriseres. Men kan vi stole mer på rådene av den grunn? - Vi kommer nok ikke unna dårlige råd i fremtiden heller, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon til HegnarOnline.

Foto: Scanpix

I går ble finansnæringens egen autorisasjonsordning for finansielle rådgivere lansert. Ordningen innebærer at rundt 5.000 ansatte i finans vil autoriseres i løpet av 2009 og 2010. Både finansielle rådgivere, og ledere som har faglig oppfølgingsansvar for disse rådgiverne, skal autoriseres.Med finansiell rådgivning forstås personlig veiledning og anbefaling knyttet til plassering av kundens finansielle formue.Autorisasjonsordningen vil være klar til å motta de første kandidatene til en kunnskapsprøve 1. april. Denne prøven er en elektronisk multiple choice-test, bestående av 108 spørsmål fordelt på følgende seks emner:Personlig økonomiMakroøkonomiFinansmarkeder, metoder og porteføljeProduktgrupperEtikk og rådgivningsprosessenRegelverkI tillegg til kunnskapsprøve må de finansansatte gjennom en praktisk prøve. Denne består av et rollespill (rådgivningssamtale) og en samtale om et etisk dilemma. Denne er desentralisert og gjennomføres i medlemsbedriftene. De første praktiske prøvene avholdes i 2. kvartal.- Kan stole mer på rådeneKan kundene med denne ordningen føle seg tryggere på rådene enn før?- Dette er et stort løft, og det er mange som autoriseres, men ja, dette vil heve listen. Når autorisasjonsordningen kommer på toppen av MiFiD-reglene, vil kvaliteten på rådgiverne økes, slik at kundene kan stole mer på rådene de får, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) til HegnarOnline.MiFiD står for Markets in Financial Instruments Directive, og er et direktiv utarbeidet av EU med den hensikt å gi investorer bedre beskyttelse enn de har i dag. MiFiD-kravene går først og fremst ut på å gi god investorinformasjon, at finansrådgiveren skal kjenne sin kunde, kartlegge kundens risiko og tilpasse rådene til kundens risikoprofil.- Tenkningen bak kompetansekravene som kom i 2004 var mye inspirert av MiFiD. Disse kravene var ingen felles ordning, men ble serifisert internt i den enkelte bedrift. Med autorisasjonsordningen har vi fått på plass en nasjonal ordning som vil være mer forpliktende og gi grunnlag for økt legitimitet overfor kunder, allmennheten og myndighetene, sier Osland til HegnarOnline.- Vanskelig for noen å stå utenfor Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere forvaltes i et samarbeid mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Sparebankforeningen i Norge, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet. Alle finansbedrifter som er medlemmer av disse foreningene anbefales å slutte seg til ordningen. I alt omfatter dette 180 bedrifter. I tillegg kan andre finansbedrifter som driver med finansiell rådgivning søke om å bli medlem av ordningen.Er det noen som har signalisert at de ikke med i ordningen?- Det er ikke et krav at alle må være med, men vi tror det blir vanskelig å stå utenfor, fordi markedet vil kreve det. Etikk er også en viktig del av dette, fortsetter Osland.Vi har sett en rekke avisoppslag om privatpersoner som har blitt skadelidende av åpenbart dårlige råd. Hvilken effekt har disse hatt i prosessen?- Mediekritikken som har kommet frem i en del artikler har gjort inntrykk og bidratt til debatten i næringen. Vi kommer ikke unna dårlige råd i fremtiden heller, men håper vi får se færre kritiske oppslag og overskrifter av den typen vi har sett, avslutter Osland overfor HegnarOnline.Mer om autorisasjonsordningen finner du her.