Gode valg til champagnefrokosten

Fredag er det igjen tid for champagnefrokost, som for mange har blitt en etablert tradisjon. VI har testet 6 musserende viner i ulike priskategorier.

Foto: Helene Kleppe
Personlig økonomi
En drikk for konge og adelBranding, branding og branding
En spansk rebell
Viva italia!Fra søt til knusktørr2 Perler fra Champagne
- For Madamme Pommery!
Bobler er blitt tradisjon når vi samler venner til frokost 17. mai. At vi bruker nettopp denne drikken til fest er ikke nytt. Vinen fra Champagne-regionen fikk "feststempelet" allerede da Hugo Carpet ble kronet til konge i Reims i 987 og startet tradisjonen med å bruke lokal vin til banketten etter kroningen.Det de tidlige franske kongene drakk, var en blek rosa vin av pinot noir-druer. Flere hundre år etter fikk drikken sin gyldne farge og kullsyre. Men festtradisjonene rundt drikken fra dette området har holdt stand. Vi drikker mer og mer musserende vin i Norge, men salgstoppene kommer før typiske festdager som nyttårsaften og 17. mai.De kullsyreholdige vinene fra Champagne-regionen i Frankrike som vi i dag kjenner som Champagne, lages av en eller flere av de tre druesortene Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay.Både varemerket Champage og produksjonen av de sprudlende dråpene overvåkes av Comité Interprofessionel de Vins de Champagne (CIVC) sine argusøyne.CIVC deler inn markene i Champagne etter druekvaliteten. De 17 landsbyene med de aller beste druene har fått benevnelsen Grand Cru. Deretter følger Premier Cru som produseres i 41 landsbyer. Nederst på rangstigen står de lavest bedømte områdene, som også står for mesteparten av produksjonen.I andre land som produserer musserende, er flere druesorter involvert i produksjonen. Italienerne har sin Prosecco. Og spanske Cava, som har ekspoldert i popularitet i, Norge inneholder en rekke lokale druer. I motsetning til det rigide regimet til CIVC holder det at du lager den musserende vinen i Spania for å sette benevnelsen "Cava" på etiketten.Manglende kvalitetskrav til cava-benevnelsen har fått vinhuset Raventos til å rive seg i håret. Mens mange andre produsenter i området strekker seg til sitt ytterste for å ha en reel sjans i kampen om det lukrative 1 euro-utvalget på supermarkedet, så jager Raventos kvalitet. I protest mot kvalitetsdumping har Raventos valgt å stryke "cava" fra etiketten.Du finner flere musserende fra dette vinhuset i polets bestillingsliste. Og det er ingen novise som står bak produktene. Raventos stammer fra Codorniu-familien som har laget vin siden 1497. (Artikkel fortsetter under bildet)Raventos-vinene er fra Catalonia som er det beste området for musserende vin i Spania. Her finner du giganter som Freixenet, men også mindre aktører som nettopp Raventos.Vi prøvde Raventos i Blanc Brut 2010 med 9 g sukker per liter, og noe restsødme. Et snev av sødme gjør også at denne kler en kurv solmodne, røde jordbær, i tillegg til skalldyr og lyst kjøtt. Den er gjæret på flaske etter den klassiske champagnemetoden som gir små, tandre og fine bobler som varer lenge. Vinen består av 50 prosent macabeo-druer, 35 prosent Xarel-lo og 15 prosent Parellada. Raventos Brut 2010 har en frisk eleganse. Prisen er 129,90.Med reisevanene våre kommer også ønsket om å ta med de beste reiseopplevelsene hjem. Kanhende er det derfor rosévin omsider har eksplodert i Norge også. Den musserende rosévarianten Raventos de Nit 2010 med 4,8 g sukker per liter har litt annen miks av macabeo, xarel-lo og paradella. I tillegg er det 5 prosent monastrell. For 169,90 fra bestillingsutvalget får du en spennende rosa juvel som både er en anvendelig aperitif, og ellers passer til skalldyr og til fisk.Fra 2011 til 2012 steg salget av musserende, inkludert Champagne, med 12,8 prosent på vinmonopolet. Og i denne gruppen var det musserende vin fra Italia som med en vekst på mer enn 34 prosent opplevde den suverent største økningen. Prosecco har for alvor inntatt norske festbord. Men italiensk musserende er mer en "bare" prosecco.Vi har prøvd Cesarini Sforza Brut Riserva fra de bratte vinmarkene nær Val di Fiemme i Trentino-distriktet i Nord-Italia. Den er laget av 80 prosent chardonnay og 20 prosent pinot nero-druer. Vinen er 2. gangsgjæret etter chermat-metoden, på ståltank under trykk. Dette er en billigere metode som gir større og litt mer aggressive bobler, men til 119,90 kroner er dette produktet er et meget godt kjøp. Vinen er laget på en syrlig base, men er rund i kantene og holder er høyere kvalitet enn mange proseccoer. Du trår ikke feil om du velger dette som velkomstdrikke til selskapet ditt.Dersom vi skal trekke ut fellesnevnere for festboblene, så er det at de gjærer to ganger. De aller fleste områdene har også adoptert Champagne sin sødmeskala. Denne skalaen er nøkkelen du trenger for å balansere mat og drikke slik at de harmoniserer. Musserende passer til nær sagt all mat, med unntak av rødt kjøtt.Produksjonen av musserende vin har utviklet seg sammen med matvanene våre. For tredve år siden ville en extra brut være nær uselgelig svært mange steder i verden. Men etter hvert som vi har hatt en dreining mot lettere retter, så har også mengdeproduksjonen av musserende vin opplevd en vridning fra det søte til å bli mindre og mindre sukkerholdig.En kvalitets-musserende har spede små bobler som bruser subtilt i glasset og varer lenge. Denne er gjæret på flasken etter "champagne"-metoden.I Champagne finner du store giganter som Pommery og Moët & Chardon. Som med moter betaler du litt ekstra for et "godt" merke. Det er overhodet ingenting i veien med en Brut Royal fra Pommery. Men det er mange spennende valg blant mindre produsenter.Vi prøvde Mailly fra landsbyen ved samme navn. Mailly er en ren Grand Cru produsent. Og Mailly Grand Cru Extra Brut til 299,90 er valuta for pengene. Den passer som aperitif, til skalldyr og fisk. I Norge fås den illustrert av Fredrik Skavlan, som "C'est La Vie". Denne champagnen har en salt gjærkarakter og er en sikker vinner til østers, skalldyr, skinker og annen salt mat. Den er klaghet av Pinot Noir og Chardonnay som er de eneste druetypene som dyrkes i Mailly. CIVC er som tidligere nevnt kjent for å være rigide på regler, og en av reglene er at Pinot Meunier er ikke tillat druetype i Grand Cru.Legger du på litt ekstra får du vintage-champagnen l'Exception Blanc de Blancs Brut 2000. Også den fra produsenten Champagne Mailly Grand Cru. Maillys Blanc de Blancs, som betyr at dette er en vin av bare hvite druetyper, alstå chardonnay, er for kraftig som aperitif. Den har en godt utviklet gjærbakst.karakter, tandre og subtile bobler og tåler både saus og smør. Dette er et flott alternativ til sushi og klassiske norske fiskeretter.Begge alternativene fra Mailly er drikkeklare, men lagrer du dem vil du kunne finne frem to unike perler om noen år.Champagne har rykte på seg for å være dyrt. Vi har trukket frem alternativer for enhver lommebok. Og som kronen på verket har vi testet en vintage fra Pommery: Cuvée Louise 1999. Den koster 1000 kroner. For det får du et divisjonsskifte.Cuvée Louise er vinhusets prestisjevin og en hyllest til grunnleggeren Mme. Louise Pommery. Fargen er moden og gylden, og vinen dufter av blomster og sitrus. Champagnen er drikkeferdig og har en avslepet rund smak. Den kan absolutt drikkes nå, som en fantastisk smaksopplevelse, men den tåler også mange år i kjelleren.Cuvée Louise 99 er frisk og delikat, og har 7 gram sukker. Champagnen er flott til aperitif/avec og kan nytes til fisk og skalldyr.