Fremførbart underskudd kan være en skattkiste

Kjøp av selskaper med fremførbart underskudd kan gi betydelige skattebesparelser. Myndighetene kan nekte deg fradrag, men det er ikke alltid like lett.

Å slå et selskap med fremførbart underskudd sammen med et med overskudd kan medføre betydelige skattebesparelser.Et godt eksempel er Øystein Stray Spetalen-selskapet Aqualis, som dro med seg et stort fremførbart underskudd fra Clavis Pharma ved oppkjøpet av et annet selskap med Spetalen på eiersiden — Weifa.Overskuddene i Weifa gir klare skattefordeler. Eller som Finansavisen skrev: Null skatt i årevis.- Skatteposisjonen smelter sammenRegelen om at underskuddet må utnyttes innen 10 år, etter at det hadde oppstått, ble opphevet for noen år siden. Det er ingen tidsbegrensninger på området i dag.- Ved en fusjon vil skatteposisjonen til de to selskapene som fusjoneres smelte sammen. Dreier det seg om et selskap med et fremførbart underskudd og et selskap med et stort overskudd, vil en kunne oppnå en skattemessig fordel ved en fusjon, sier skatteprofessor ved Universitetet i Oslo, Frederik Zimmer, til Hegnar.no.- På generelt grunnlag kan en si at ved rett til å fremføre underskudd sparer en 27 prosent skatt. Ofte vil det være av interesse både for selger og kjøper, legger han til.Zimmer påpeker at selger får fordeler av at kjøper er interessert i det fremførbare underskuddet, og derfor er villig til å betale noe for det.- Fra en økonomisk betrakting er dette gunstig dersom en får den eventuelle fusjonen godkjent, og at den ikke angripes eller rammes av å være skattemessig motivert, sier professoren videre.Slik kan fradrag nektesSkattemyndighetene har flere hjemler som kan brukes til å nekte fradrag for fremførbart underskudd.Den ene er den såkalte ulovfestede omgåelsesnormen (gjennomskjæring). Grunnvilkåret for å kunne skjære gjennom er at hovedformålet med transaksjonen må ha vært å spare skatt.I tillegg må det etter en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig, være i strid med skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen.Den andre er skattelovens paragraf 14-90, som begrenser virkningene av skattemotivert utnyttelse av blant annet fremførbare underskudd.Ordlyden er at et fremførbart underskudd kan falle bort «hvis det er sannsynlig at utnyttelsen av skatteposisjonen er det overveiende motivet for transaksjonen».«Overveiende» betyr mer enn 50 prosent. Bestemmelsen kan ifølge ordlyden i loven «derfor komme til anvendelse selv om de forretningsmessige virkninger av transaksjonen ikke er uvesentlige».Bestemmelsen kan også brukes i tilfeller der det ville vært uaktuelt å anvende reglene om ulovfestet gjennomskjæring.- Paragraf 14-90 innebærer at det er lettere for skattemyndighetene å angripe utnyttelse av fremførbart underskudd enn etter den ulovfestede gjennomskjæringsnormen der det kan se ut som at det er skattemessig motivasjon som ligger til grunn for transaksjonen, sier Zimmer.- Ikke alltid like lett å finne utMen hvor lett er det å finne ut om skatt er hovedmotivet i en fusjons-/oppkjøpssituasjon?Seksjonssjef i Skatteetatens rettsavdeling, Astrid M. Dugstad Tveter, innrømmer at dette tidvis kan by på utfordringer.- Tidsnære dokumenter slik som styre- og generalforsamlingsfremlegg og beslutninger, årsberetninger, advokatbetenkninger og øvrige notater kan gi informasjon, samt en kartlegging av om transaksjonene har hatt virkninger utover utnyttelsen av underskuddene.- Dette er ressurskrevende, og ofte påberopes advokatenes taushetsplikt når det gjelder hva vi kan få innsyn i av dokumenter. Men vi avdekker regelmessig slike transaksjoner, og følger disse opp, sier hun til Hegnar.no.Gir fusjonen synergieffekter?Hvor mye skal til før myndighetene griper inn? De fusjonerende selskapene trenger vel ikke en gang være i samme bransje?- Hvis det ut fra det faktum som er brakt på det rene er vanskelig å se forretningsmessige og økonomiske formål og virkninger utover skattebesparelsen, vil vi reise spørsmål om å nekte utnyttelsen av underskuddene, sier Dugstad Tveter.- Jo mindre de forretningsmessige virkninger av transaksjonen er sett i forhold til skattebesparelsen, desto mer er den i faresonen. Det foreligger ikke eksakte grenser for når ligningsmyndighetene griper inn. Etter den ulovfestede norm er testen det hovedsaklige formål/virkninger, mens etter paragraf 14-90 er testen det overveiende motiv, fortsetter hun.Skatteprofessor Zimmer understreker at det i skattemyndighetenes vurdering vil være viktig hvilke andre formål og virkninger — enn de skattemessige — transaksjonen har.- Hvis for eksempel en fusjon leder til positive synergieffekter, taler det for at transaksjonen ikke kan rammes som en omgåelse av skattereglene, sier han.Ifølge professoren er det ikke lett å si generelt hvor nivået for inngripen i utnyttelse av fremførbart underskudd ligger.- Høyesterett har ennå ikke prøvd dette spørsmålet, sier han.Eiendeler av «viss verdi» holderDerimot slo Høyesterett i en dom vedrørende Dyvi Eiendom i 2012 at oppkjøp av selskaper med underskudd er skattemessig akseptable hvis oppkjøpt selskap har eiendeler av en «viss verdi».Hva er så definisjonen av «viss verdi»?- Det foreligger ingen eksakt grense her, svarer seksjonssjef Dugstad Tveter i Skatteetaten.Spiller det så noen rolle om det fremførbare underskuddet — og eiendelen av «viss verdi» — er i det kjøpende selskapet eller selskapet som blir kjøpt opp?- I prinsippet er det ingen forskjell om underskudd og eiendeler ligger i det kjøpende eller oppkjøpte selskap, avslutter seksjonssjefen overfor Hegnar.no.