Sivs skattereform - de viktigste punktene

Lekkasjene har vært mange i forkant. Her er skattesystemet, slik finansministeren vil ha det.

Finansminister Siv Jensen (Frp) Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Samtidig med statsbudsjettet la finansminister Siv Jensen nettopp frem sitt forslag til skattereform for treårsperioden 2016-2018. - Skattereformen vil fremme økonomisk vekst, lette omstilling og legge til rette for nye arbeidsplasser, sier Jensen i en pressemelding. Hoveddelen av reformen er i tråd med Scheel-utvalgets anbefalinger i utredningen «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi».Kutter formuesskattUtvalget ble nedsatt for å vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen, og anbefaler blant annet lavere selskapsskatt for å møte utviklingen internasjonalt med fallende selskapsskattesatser i OECD-landene.Regjeringen varsler også en reduksjon i formuesskatten i årene fremover, og vil komme tilbake med en vurdering av innretninger av lettelsene, og blant annet vurdere å målrette dem mot arbeidende kapital.For 2016 foreslår regjeringen at formuesskattesatsen reduseres til 0,8 prosent, og at ligningsverdien av sekundærbolig og næringseiendom økes til 80 prosent av beregnet markedsverdi. I tillegg foreslår regjeringen å øke bunnfradraget fra 1,2 til 1,4 millioner kroner.- Regjeringens forslag til lettelser i formuesskatten i 2016 er et nytt steg i retning av en mer effektiv formuesskatt med lavere skattesats og jevnere verdsetting, heter det i stortingsmeldingen. Vraker radikalt boligforslagRegjeringen ønsker i motsetning til Scheel-utvalget ikke å skjerpe skattleggingen av folks hjem. Derfor videreføres en lav verdsetting av primærbolig. - Utvalget foreslår å øke verdsettelsen av primærbolig kraftig, fra dagens 25 prosent til 80 prosent. Det ville medført formuesbeskatning av svært mange vanlige boliger, går det videre frem av meldingen. Med forslaget i budsjettet for 2016 vil regjeringen dermed ha redusert formuesskattesatsen fra 1,1 til 0,8 prosent, mens bunnfradraget vil ha blitt økt fra 870.000 til 1,4 millioner kroner per skattyter. Samtidig har ligningsverdiene på sekundærbolig og næringseiendom økt fra 50 prosent av beregnet markedsverdi i 2013 til 80 prosent i 2016.- Disse endringene demper de negative virkningene av formuesskatten, heter det i stortingsmeldingen. Netto skattelette: 13,8 milliarderReformforslaget gir en samlet netto skattelette på rundt 13,8 milliarder kroner de tre neste årene (se tabell).

 Lavere selskapsskatt- Vi foreslår å redusere selskapsskattesatsen fra 27 til 22 prosent i løpet av 2016-2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. Allerede i budsjettet for 2016 foreslår vi å redusere satsen til 25 prosent, sier Jensen.Regjeringen påpeker at nivået på selskapsbeskatningen i Norge i dag ligger høyere enn i naboland som Sverige og Danmark.- Det er nødvendig å senke nivået på selskapsskatten i Norge slik at det nærmer seg nivået i sammenlignbare land. Samtidig ønsker vi ikke at Norge skal lede an i en internasjonal skattekonkurranse om lavest mulig skatt på selskap, fortsetter Jensen.Regjeringen slutter seg for øvrig til skatteutvalgets anbefaling om å videreføre dagens modell for selskapsbeskatning.Toppskatt ut, trinnskatt innSkattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper har vært felles siden skattereformen i 1992,og regjeringen mener dette skal være utgangspunktet også fremover.Lavere skattesats på alminnelig inntekt vil isolert sett innebære stort provenytap i personbeskatningen. Regjeringen foreslår å dekke inn hoveddelen av provenytapet ved en ny utjevnende skatt på personinntekt, trinnskatten, som kommer istedenfor toppskatten. Regjeringen foreslår at trinnskatten tilpasses slik at det gis brede lettelser i skatten på arbeid. Regjeringen foreslår å innføre den nye bruttoskatten på personinntekt (trinnskatt) i skatte- og avgiftsopplegget for 2016. Forslaget innebærer at trinnskatten innføres i fire trinn. For 2016 starter trinn 1 på 158.800 kroner, som er litt høyere enn utvalget foreslo. Satsen i trinn 1 foreslås satt til 0,8 prosent. Trinn 2 starter på 224.900 kroner med en sats på 1,6 prosent. Trinn 3 og 4 tilsvarer dagens toppskatt. For 2016 foreslås satsen til 10,6 prosent for personinntekt over 565.400 kroner (trinn 3) og til 13,6 prosent for personinntekt over 909 500 kroner (trinn 4).Samlet marginalskatt i 2016 blir dermed redusert med 0,4 prosentenheter for de aller fleste skattytere.Regjeringen foreslår så at satsene i trinnskatten økes gradvis i takt med reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt, til 2,1 prosent i trinn 1, 4,2 prosent i trinn 2, 13,2 prosent i trinn 3 og 16,2 prosent i trinn 4. - Det vil stimulere til økt arbeid, samtidig som brede grupper får skattelette. Gjennom toårsperioden 2017-2018 foreslår Regjeringen at marginalskatten på personinntekt reduseres med ytterligere 0,4 prosentenheter for de fleste skattytere, skriver regjeringen.Altså innebærer forslaget en reduksjon i marginalskatten på lønn på 0,8 prosentpoeng for lønnstakere flest i løpet av treårsperioden.Departementet anslår at innføringen av trinnskatten isolert sett vil øke provenyet med rundt 17,5 millarder kroner påløpt og 14 milliarder kroner bokført i 2016.Styrker BSU-ordningenDa Scheel-utvalget la frem sin utredning i desember i fjor, ble en rekke fradrag foreslått fjernet.
  • Skatteklasse 2Skatteklasse 2
  • BSU (at ordningen avskaffes)BSU (at ordningen avskaffes)
  • Sjømanns- og fiskerfradragetSjømanns- og fiskerfradraget
  • Gaver til frivillige organisasjonerGaver til frivillige organisasjoner
  • FagforeningskontingentFagforeningskontingent
  • Reiseutgifter hjem-arbeidsstedReiseutgifter hjem-arbeidssted
  • Pendlerutgifter (inn i minstefradraget)Pendlerutgifter (inn i minstefradraget)
  • ForeldrefradragForeldrefradrag
  • Særskilte skatteregler i Nord-Troms og FinnmarkSærskilte skatteregler i Nord-Troms og Finnmark
- Mange særlige fradrag har til hensikt å tilgodese bestemte formål. Som ledd i en større skattereform, der det gis skattelettelser til brede grupper, er det naturlig å gå gjennom ulike fradrag og særordninger i personbeskatningen, heter det i stortingsmeldingen. Regjeringen påpeker at den allerede har trappet ned skattefordelen ved skatteklasse 2 og strammet inn reisefradraget.I forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2016 foreslås inndekninger for å motvirke provenytapet av lavere skattesats på alminnelig inntekt. Blant annet foreslår regjeringen å øke bunnbeløpet i reisefradraget til 22.000 kroner i 2016.Videre foreslår regjeringen tvert om å styrke BSU-ordningen, ved å øke samlet sparebeløp fra 200.000 til 300.000 kroner fra 2016.Lønnsjusterer fradragDepartementet er enig med Scheel-utvalget i at inntektsskattegrunnlaget for personer bør fastsettes slik at det er best mulig samsvar mellom skattepliktig inntekt og faktisk avkastning av arbeid og kapital. - Et effektivt skattesystem er kjennetegnet ved brede skattegrunnlag der skattepliktig inntekt i størst mulig grad samsvarer med faktisk inntekt. Bredere skattegrunnlag kan gi rom for større reduksjoner i marginalskatten på personinntekt, skriver regjeringen.Likevel foreslår regjeringen for 2016 å lønnsjustere enkelte viktige grenser i personskattesystemet med 2,7 prosent.
  • øvre grense i minstefradraget i lønn- og trygdeinntekt økes fra 89.050 til 91.450 kronerøvre grense i minstefradraget i lønn- og trygdeinntekt økes fra 89.050 til 91.450 kroner
  • personfradraget økes fra 50.400 til 51.750 kroner i klasse 1, og fra 74.250 til 76.250 kroner i klasse 2.personfradraget økes fra 50.400 til 51.750 kroner i klasse 1, og fra 74.250 til 76.250 kroner i klasse 2.
  • særfradraget for enslige forsørgere økes fra 48.804 til 49.800 kronersærfradraget for enslige forsørgere økes fra 48.804 til 49.800 kroner
Gitt forslaget om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer til 25 prosent, og å innføre ny trinnskatt, foreslår regjeringen videre at maksimalt skattefradrag for pensjonister kuttes fra 30.800 til 29.980 kroner.Vil øke «moroskatten» Av foreslåtte endringer på avgiftssiden for 2016 er det mest iøynefallende en økning av den såkalte lave merverdiavgiftssatsen - av flere medier døpt «moroskatten» - fra 8 til 10 prosent.Denne lave satsen gjelder for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer.- Lav sats innebærer at den avgiftspliktige bare skal beregne 8 prosent merverdiavgift ved omsetning, samtidig som det gis fradrag for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten (som regel 25 prosent). - En slik ordning er gunstig for de fleste som er omfattet. Lav sats på 8 prosent gir derfor normalt ikke inntekter til staten. Den lave satsen bør derfor heves, forklarer regjeringen.Avgiftene på alkohol, alkoholfri drikke, tobakk, sjokolade- og sukkervarer blir prisjustert. Bilavgifter finner du mer om her.Dokumentavgiften, som eiendomsmeglerbransjen ville ha bort, blir ikke endret for 2016.Økt utbytteskattRedusert selskapsskattesats bør ifølge regjeringen følges av økt utbyttebeskatning om eierbeskatningen skal holdes på dagens nivå og ikke skape for stort gap mot beskatning av arbeid. - Dette er viktig for å unngå at motivet til inntektsskifting blir for sterkt. Regjeringen foreslår at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt holdes om lag på dagens nivå. - Med en selskapsskattesats på 22 prosent innebærer det at utbytteskatten på eiers hånd trappes opp til i underkant av 32 prosent i 2018, heter det.Dette er en videreføring av de endringene som er foreslått i statsbudsjettet for 2016. Motivet til inntektsskifting vil ifølge regjeringen da ikke øke. I 2016 foreslås utbytteskatten økt gjennom en oppjustering på 1,15 av utbytte mv. i alminnelig inntekt.Moms på finansielle tjenester Regjeringen følger Scheel-utvalget på at finanssektoren i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer. - Som utvalget påpeker, er unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiften uheldig ved at det vrir produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og bort fra relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester, heter det. - I motsetning til en del andre land står sektoren heller ikke overfor annen særskilt beskatning i Norge, legger regjeringen til.Regjeringen mener at en bør ta sikte på å innføre avgift på merverdien i finansiell tjenesteproduksjon. - Merverdiavgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte finansielle tjenester der dette er praktisk mulig, dvs. for finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag. For margininntekter kan det innføres en egen avgift som i størst mulig grad bør ivareta merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper, skriver regjeringen.Merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester og avgift på margininntekter bør innføres samtidig og tidligst i 2017.Hele pressemeldingen her. Stortingsmeldingen om skattereformen her. Skatteopplegget i 2016-budsjettet her.