Klart råd fra sjeføkonom: - Ikke kjøp fond i banken

Anbefalingen til både frisøren og naboen er å holde seg langt unna.

Sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen, Norsk Familieøkonomi. Foto: Selskapet
Personlig økonomi

Den siste rapporten fra Verdipapirfondenes Forening bekreftet trenden som viser at tre av fire personkunder sparer i kombinasjonsfond.Dette er fond som består av nesten like deler aksjer og renter.- Kostnadene er horribleSjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi mener dette er hårreisende, og hans klare råd er at du ikke må kjøpe fondssparing i banken.- Det er klart at min 28 år gamle frisør og min 32 år gamle nabo ikke skal ha halvparten av sin pensjonssparing i renter, og det til en horribel kostnad, sier han ifølge en pressemelding.Krohn-Pettersen har sjekket de største kombinasjonsfondene som selges av bankene i Norge, der årlige forvaltningskostnader er på alt fra 1,2 til 1,5 prosent for å plassere store deler av midlene i kontanter, eller renter.Eksempelvis tar Storebrand 1,2 prosent for å plassere 35 prosent av sparemidlene i kontanter i kombinasjonsfondet sitt.Eika tar 1,5 prosent i kostnader for å plassere 15 prosent av sparemidlene i kontanter.Nordea Plan 50 (se under) tar 1,2 prosent for å ha 21 prosent i kontanter, samtidig som de benytter kun egne fond i porteføljen (fond-i-fond).DNB er ifølge Krohn-Pettersen ikke stort bedre med sitt DNB Aktiv 50.

 - Skal ikke ha så mye renterSjeføkonomen mener å se en trend de seneste årene som går ut på at bankene plasserer sine sparekunder inn i produktene de tjener mest penger på, ikke nødvendigvis det produktet som passer den enkelte kunden best.- Det er åpenbart at så mye som tre av fire småsparere ikke skal ha så mye renteforvaltning. Samtidig er det opplagt at dette er styrt av banken og deres inntjeningsbehov.- Dette er selgerstyrt, og ikke styrt ut i fra god rådgivningsskikk, forteller Krohn-Pettersen.Han sammenligner med honorarene i ordinære rente- og aksjefond.- Om et rentefond normalt tar 0,3-0,4 prosent i forvaltning, vil renteforvaltningskostnaden i et kombinasjonsfond være dobbelt så dyrt som i et ordinært rentefond.- Forvaltningskostnadene i aksjefond i Norge er ca. 1,5 prosent. Da blir det ikke bedre at en må betale 1,5 prosent for bare halvparten av aksjeandelen enn i et ordinært aksjefond, resonnerer sjeføkonomen.Les også: Dyre kombinasjonsfond- Bankansatte er selgereHan mener rett og slett at bankene er grådige, og at de kun er interesserte i at kundene sparer i produktene som passer dem.- Vi har lenge hevdet at en bankansatt i kundeposisjon ikke er en rådgiver, men en selger. Kall han eller henne gjerne en selger i forkledning, men en kan ikke stikke under en stol at de alle blir målt på salg og oppnåelse - og at deres produktfokus ligger på inntjening.- Sertifiseringsordningen er vel og bra, men den er kun bransjeintern, ikke en garanti på uavhengighet, da de neppe kan kalles uavhengige på bakgrunn av begrenset produktutvalg fortsetter Krohn-Pettersen.Han antar også at Verdipapirfondenes forening har registrert den ekstremt høye utviklingen av salg av kombinasjonsfond, på bekostning av rene aksjefond, «og har stilt seg et spørsmål eller to».- Slipper å betale for rådeneFinans Norge, som har ansvaret for autorisasjonsordningen for finansrådgivere, synes det er vanskelig å kommentere Krohn-Pettersens utspill uten noen medfølgende dokumentasjon for hans påstander.- Generelt kan vi si at det jobbes godt med å øke rådgivningskompetansen i finansnæringen. Ca. 6.500 finansielle rådgivere er autoriserte gjennom å ha bestått en omfattende kunnskapsprøve - og en ditto praktisk prøve - for å kunne gi rådgivning tilpasset den enkelte kunde, uttaler Finans Norges informasjonsdirektør Tom Staavi til Hegnar.no. - Rådgiverne er ikke nøytrale med tanke på at de tilbyr egne eller samarbeidspartneres produkter. Men det forstår kundene - som på sin side slipper å betale for rådgivningen, fortsetter han. - Kunden skal ha nødvendig tidGod rådgivningsskikk, som de autoriserte rådgiverne skal følge, understreker ifølge Staavi at den autoriserte rådgiver ikke feilaktig skal skape inntrykk av at rådene som gis er uavhengige eller nøytrale. - Rådgiveren er pålagt å få oversikt over kundens økonomi, ønsker, kompetanse og kanskje særlig viktig med tanke på sparing, risikotoleranse. Og kunden skal ha nødvendig tid til å tenke gjennom et presentert løsningsforslag før en avtale inngås. - Vi mener derfor at rådgivning som følger god rådgivningsskikk hjelper kundene til å ta informerte beslutninger om sin egen økonomi, basert på de omtalte forutsetningene til hver enkelt kunde, sier Staavi videre. - Velger ofte selv mindre aksjerNår det gjelder ulike produkter og prisene på disse, mener Finans Norges informasjonsdirektør beskaffenheten i forhold til pris må vurderes i hvert enkelt tilfelle. - Hva er det en kombinasjon av, hvor mye krever det av forvalter og hvor mye ønsker kunden selv å følge med og ta ansvar for sin egen sparing? spør Staavi. Vi rettet heller spørsmålet til en av bankene som trekkes frem av sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi.- Når det kommer til sparing og plassering av penger, tilbyr alltid Nordea kundene sine individuell rådgivning. Hvilken risikoprofil kunden ønsker og tidshorisont på sparingen er ofte avgjørende for hvilke fond som blir valgt, sier senior kommunikasjonsrådgiver Synne Ekrem hos Nordea Norge til Hegnar.no.- Nordea rådgir kunder med lang tidshorisont å velge fond med større aksjeandel, men basert på risikoprofil velger ofte kunden selv å gå for fond med mindre andel aksjer, avslutter hun.

Nyheter
Personlig økonomi