Nye fritak for dokumentavgift

Fra 1. januar 2016 kan hjemmelsovergang ved transaksjoner som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet skje uten dokumentavgift. 

Advokat/partner Camilla Fiskevoll i Bing Hodneland advokatselskap DA

Artikkel av:  Advokat/partner Camilla Fiskevoll i Bing Hodneland DA.Nye regler fra 1. januar 2016I statsbudsjettet for 2016 fulgte regjeringen opp forslaget om fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omorganiseringer med skattemessig kontinuitet, som ble sendt på høring 22. mai 2015.Endringene er nå vedtatt, og innebærer at hjemmelsovergang i forbindelse med omorganiseringer som kan foretas med skattemessig kontinuitet, og som gjennomføres etter 1. januar 2016, er fritatt for dokumentavgift.Etter de tidligere reglene gjaldt fritaket kun ved transaksjoner som kan gjennomføres med selskapsrettslig kontinuitet. Typisk var det fritak for dokumentavgift ved fusjon, fisjon og omdanning som gjennomføres etter reglene i aksjeloven og andre lover som bygger på selskapsrettslig kontinuitet.Skatteloven har regler om skattemessig kontinuitet for transaksjoner som ikke kan gjennomføres med selskapsrettslig kontinuitet. For eksempel kan et enkeltpersonforetak omdannes til aksjeselskap uten at det utløser skatt, men det er ingen regler om selskapsrettslig kontinuitet. Etter de tidligere reglene måtte det derfor betales dokumentavgift ved tinglysning av hjemmelsovergangen mellom enkeltpersonforetaket og aksjeselskapet. Som en følge av dette, unnlot en å tinglyse hjemmelsovergangen, med den følge at det ikke var samsvar mellom hjemmelshaver som framgikk av grunnboken og den reelle eier.Fritak – fremme hensiktsmessig omorganiseringer og sikre bedre opplysninger i grunnbokenUtvidelse av fritaket til å omfatte transaksjoner som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven, er dels begrunnet i at dokumentavgiften ikke skal hindre gjennomføring av omorganiseringer som ellers er bedriftsøkonomisk hensiktsmessige.Et annet formål med fritaket er å bidra til å heve kvaliteten på informasjonen som framgår av grunnboken. Fritaket bidrar til at det er den reelle eieren som også er  hjemmelshaver til eiendommen.Transaksjoner som omfattes av fritaketFritaket for dokumentavgift gjelder for omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og 11-20 med tilhørende forskrifter. Dermed omfattes blant annet disse omorganiseringene av fritaket:

  • Fisjoner og fusjoner av aksjeselskaperFisjoner og fusjoner av aksjeselskaper
  • Fisjoner og fusjoner av ansvarlige selskaper mvFisjoner og fusjoner av ansvarlige selskaper mv
  • Fisjoner og fusjoner av samvirkeforetakFisjoner og fusjoner av samvirkeforetak
  • Fisjoner og fusjoner av selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskapFisjoner og fusjoner av selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap
  • Grenseoverskridende fusjon og fisjonGrenseoverskridende fusjon og fisjon
  • Omdanning fra enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap, samvirkeforetak, statsforetak og interkommunalt foretak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.Omdanning fra enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap, samvirkeforetak, statsforetak og interkommunalt foretak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Det er tilstrekkelig for fritak at omorganiseringen er gjennomført på en slik måte at vilkårene for skattefritak er til stede. Det er altså ikke noe vilkår at en påberoper seg skattefritaket forutsatt at en kunne ha gjort det. Unnlatelse av å påberope seg skattefritak kan være hensiktsmessig dersom transaksjonen etter de alminnelige skatteregler utløser tapsfradrag.Gjøres en transaksjon etter en framgangsmåte som uansett ikke kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet, er en utenfor fritaket. Dette gjelder selv om en alternativt kunne ha valgt en framgangsmåte som ikke utløser skatt. Det betyr altså at dersom en overfører en eiendom mellom to selskaper i samme konsern, vil det utløse dokumentavgift selv om en alternativt kunne ha gjennomført transaksjonen som en fisjon eller fusjon.Skattefrie omorganiseringer som faller utenforDet er visse type omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet, som likevel ikke omfattes av unntaket.Dette gjelder for det første overføringer av fast eiendom mellom selskaper i samme konsern. Slik transaksjoner kan på visse vilkår gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven, men omfattes likevel ikke av fritaket. Dersom en vil unngå dokumentavgift ved overføringen, må en i stedet gå veien om fisjon eller fusjon.Det gis heller ikke fritak for dokumentavgift i de sakene Finansdepartementet etter søknad innvilger skattefrihet der vilkårene for skattefri omorganisering i utgangspunktet ikke er oppfylt.Det er bare omorganiseringer med skattemessig kontinuitet som reguleres av skatteloven (lovfestet kontinuitet), som omfattes av fritakene. Omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter ulovfestede regler, omfattes ikke. For eksempel vil en fusjon mellom borettslag og et heleid datteraksjeselskap fortsatt utløse plikt til å svare dokumentavgift når hjemmelen til eiendommen skal registreres på borettslaget.Du må kreve fritaket selvFritaket er en direkte fritaksordning, det vil si at fritak gis samtidig med tinglysningen dersom vilkårene for fritak er oppfylt. Men fritaket forutsetter at den avgiftspliktige påberoper seg fritaket og innsender nødvendig dokumentasjon for at vilkårene er oppfylt.Fritaket gjelder omorganiseringer gjennomført etter 1. januar 2016Det er bare formelle omorganiseringer og tinglysning av hjemmelsovergang som finner sted etter 1. januar 2016, som omfattes av fritaket.Dette betyr at det ikke er adgang til å foreta avgiftsfri tinglysning av hjemmelsovergang for omorganiseringer som er trådt i kraft før 1. januar 2016. I høringsrunden påpekte flere av høringsinstansene at for å sikre at grunnbokens opplysninger om eier i større grad samsvarer med det reelle bør også omorganiseringer som er gjennomført før 1. januar 2016 omfattes av fritaket. Begrunnelsen for å ikke etterkomme dette, er at det ville være urimelig hvis  virksomheter som har tilpasset seg ved ikke å endre registreringen i overenstemmelse med det reelle eierforholdet skulle behandles gunstigere enn virksomheter som har omorganisert og endret eierforholdene før 1. januar 2016, og dermed allerede har betalt avgift.Artikkelen er skrevet av advokat/partner Camilla Fiskevoll, Bing Hodneland advokatselskap DA.