Sjeføkonom: Økte krav til bankene er et problem

Rentekutt i Norges Bank betyr ikke automatisk billigere boliglån til deg.

Personlig økonomi

I sin seneste markedsrapport ramser sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen opp fire gode grunner til at Norges Bank kutter renten i mars.Det betyr nødvendigvis ikke automatisk et rentekutt for alle med boliglån.- Renter på lån som er regnet for trygge har falt til rekordlave nivåer. Du må faktisk betale den tyske stat for å få lov til å låne den penger. Renten på lån som er gitt til risikoprosjekter, derimot, stiger. Selv om Norges Bank kutter renten i mars, er det altså ikke sikkert at renten på lån til bedrifter og boliglån vil gå ned, skriver sjeføkonomen.«Risk off»Ifølge Holvik opplever norske banker, og norske selskaper som får låne direkte i obligasjonsmarkedet, i dag en fallende risikovilje.- Dermed må de betale mer for å få lån. Det betyr at innlånskostnaden for norske banker stiger. Uro i bankmarkedet i Europa smitter også i noe grad over på norske banker, poengterer hun.Sjeføkonomen trekker videre frem en bakdel ved at bankene siden 2008 har blitt gjenstand for høyere kapitalkrav og krav om å holde en betydelig andel likvide midler til enhver tid.For hver krone de låner ut, må bankene ha større egenkapital og større reserver enn tidligere.- Trygge banker er bra. Men, problemet oppstår når bankene må øke kapitaldekningen - forholdet mellom egenkapital og utlån - i en periode der det er vanskelig for bedrifter å få lån. Den vanligste måten for banker å øke kapitaldekning på er nemlig å redusere utlånene. Kredittveksten for bedrifter har de siste månedene ligget rundt 3,5 prosent, skriver Holvik.- Nær umulig å hente pengerHun viser til at ingen av de børsnoterte selskapene har hentet inn penger i obligasjonsmarkedet så langt i år.- I bransjer som olje, supply, rigg og oljeservice har det lenge vært nær umulig å hente inn penger. Nå har kapitaltørken smittet også over på andre sektorer. (...) For mer solide selskaper har markedsuroen gitt såpass høye lånerenter i obligasjonsmarkedet at banklån fremstår som et godt alternativ, fortsetter sjeføkonomen, som viser til et oppslag i DN hvor kunder som flykter fra høyrentefond trekkes frem som en forklaring.Fondene må da å selge andeler i obligasjonslån for å kunne løse ut kundene i fondet. Finansavisen har for øvrig også omtalt den høye innløsningen i høyrentefond.- Forsterker nedturenHolvik kommer også inn på den lange rekken av krav som stilles til bankene med hensyn til likviditet.- De økte kravene til likviditet gjør at bankene blir mindre villige til å ta på seg risiko ved å dempe bevegelser i rente- og valutamarkedet. I gamle dager (altså før 2008), kunne banker kjøpe verdipapirer for egen risiko. De kunne da for eksempel kjøpt opp noen av de obligasjonene som fond måtte kvitte seg med.- Når bankene ikke kan fylle en slik rolle som støtdemper når noen aktører blir tvunget til å selge, vil resultatet bli enda sterkere markedsutslag, påpeker sjeføkonomien.Samtidig fører de mange kravene til at kostnaden ved å drive bank øker, og noen av disse kostnadene skyves over på kundene.- Dermed øker både kostnaden for kunder som ønsker å sikre seg, og markedsutslag i valuta- og rentemarkedet kan øke betydelig. Når alle kunder ønsker å kjøpe eller selge på samme tid, og bankene ikke har mulighet til å dempe kursutslag, så vil bevegelsene kunne bli forsterket.- Vi tror det av disse grunner vil bli behov for å lempe på kapitalkravene om ikke lenge, for å hindre at gode prosjekter ikke får finansiering, fortsetter Holvik.

rentekutt
norges bank
kapitalkrav
elisabeth holvik
sparebank 1
Nyheter
Personlig økonomi