Rettsikkerhet i skattesaker

En ny uavhengig nemnd skal behandle alle klagesaker innen skatt og merverdiavgift. Vil dette gi bedre rettsikkerhet for skattyterne?

RettssikkerhetI dag er det mange ulike klageorgan innenfor skatte- og avgiftsretten. Vi har fem regionale skatteklagenemnder for ordinære skattesaker, en klagenemnd for utenlandssaker, en klagenemnd for storbedrifter og en klagenemnd for merverdiavgift. Dessuten har vi en nemnd for petroleumsskatt og en nemd for Svalbard.Disse nemndene behandler nær 3000 klagesaker pr. år. Sakene forberedes av skattekontorene (som har fattet det vedtak som skattyteren har påklaget) og sendes til klagenemndene.Alle som har innlevert en klage til skattekontoret forventer at saken blir grundig vurdert. Man forventer at skattekontorene ser på saken med nye øyne og vurderer alle argumentene på helt objektivt grunnlag. Videre forventer man at saken blir avgjort innen rimelig tid uten å bli liggende i en bunke på et kontor i årevis. Ikke alle som har innlevert en klage til skattekontoret opplever at forventningene innfris.Nemndsmedlemmene skjøtter vervene som medlemmer på sin fritid. Dessuten er det av mange hevdet at fagkompetansen hos enkelte av nemndsmedlemmene kan variere noe.Dagens klageordning har vært kritisert for ikke i tilstrekkelig grad ivareta skattyternes rettssikkerhet.Begrunnelsen for å opprette en uavhengig nasjonal nemnd – døpt Skatteklagenemnda - er nettopp å bedre rettssikkerheten til borgerne.SkatteklagenemndaNemnda, som etableres 1. juli, består av leder, nestleder og 51 ordinære medlemmer og vil normalt arbeide inndelt i avdelinger på tre personer. Klagesakene kan i visse tilfeller gå videre til ny behandling i utvidet avdeling der fem personer inkludert nemndas leder eller nestleder deltar.Skatteklagenemnda erstatter alle nemndene nevnt ovenfor bortsett fra nemnda for Svalbard og nemnda for petroleumsskatt.Skatteklagenemnda overtar alle saker fra klagenemndene den erstatter som ikke er ferdigbehandlet innen 30. juni 2016.Skjerpede krav til fagkompetanseDen nye ordningen skjerper kravene til nemndsmedlemmenes kompetanse.Alle nemndsmedlemmene må ha utdannelse og arbeidserfaring som jurist, økonom eller revisor. Medlemmene oppnevnes av Finansdepartementet, og ulike interesseorganisasjoner kan foreslå kandidater. Dessuten vil nemndas leder være fulltidsansatt som nemndsleder slik at tillitsvervet ikke er noe man gjør sent på kvelden når alle andre gjøremål er gjort unna.I prinsippet vil skjerpet krav til fagkompetanse bidra til økt rettssikkerhet. Imidlertid har enkelte ytret at det i praksis ikke er automatikk i dette. Det er blitt pekt på at den nye Skatteklagenemnda skal behandle saker innenfor et bredt spekter av skatte- og avgiftsretten. Det er vanskelig å være ekspert på tung bedriftsskatterett og samtidig være ekspert på detaljer i merverdiavgiftsretten. Enkelte er derfor usikker på om nemndsmedlemmene kan klare å inneha spisskompetanse på hele dette rettsområdet.Uavhengig sekretariatDet etableres et uavhengig sekretariatet som skal forberede sakene for nemda. Tanken er at disse saksbehandlerne skal ha distanse til tidligere avgjørelser for på den måten å sikre at klagen blir vurdert på et objektivt grunnlag. Enkelte har påpekt at de ansatte i sekretariatet i stor utstrekning trolig vil rekrutteres fra skatteetaten – og faktisk være ansatt i skatteetaten. Dette medfører at det er usikker hvor «lojaliteten» til sekretariatet i realiteten vil ligge – særlig i saker som reiser betydelige tvilsspørsmål og som kan ha stor økonomisk betydning for Staten.Nemda kan ikke instrueresDen nye skatteklagenemnda blir underlagt Skattedirektoratet. I den nye Skatteforvaltningsloven uttales det at departementet, Skattedirektoratet og skattekontoret kan verken generelt eller i enkeltsaker skal kunne instruere Skatteklagenemnda eller sekretariatet. Begrunnelsen for dette er å søke å sikre reell uavhengighet.Videre uttales det i den nye Skatteforvaltningsloven at departementet, Skattedirektoratet eller skattekontoret ikke kan endre vedtak fra Skatteklagenemnda.I dag opplever man ikke helt sjelden at skatteetaten respekterer et konkret tap i en nemnd, men likevel nekter å legge om praksis dersom skatteetaten er uenig i en avgjørelsen. Muligens burde man lovregulert dette også for å sikre at også nemndsavgjørelser i skatteetatens disfavør blir respektert for fremtidige tilsvarende saker.Kortere saksbehandlingstidI forbindelse med fremsettelse av forslaget om nye nasjonal skatteklagenemnd uttalte Finansministeren at det er viktig at klagebehandlingen ikke tar for lang tid. Det er imidlertid ikke uttalt noe om verken minimumstid eller maksimumstid i lov eller forskrift.Ett steg i riktig retningSelv om enkelte peker på mulige svakheter i den nye ordningen for Skatteklagenemnda, er det vår oppfatning at ordningen utvilsomt må anses som et steg i riktig retning. I all hovedsak synes ordningen å være egnet til å bedre skattyternes rettssikkerhet i betydelig grad.Det gjenstår imidlertid å se hvordan ordningen vil fungere i praksis.Artikkelen er skrevet av advokat/partner Frode Heggdal Larsen, .