Du har ansvar for det som faller fra ditt tak

Gårdeiere bør ikke ta for lett på ansvaret som følger med eventuelt ras av snø og is fra gårdens tak. Ansvaret er strengt, og kan ikke ved oppheng av flagg og lignende varsler overføres den tilfeldige forbipasserende.

Gårdseiere har ansvaretVinteren og kulda har nok en gang meldt seg, og med det følger snøfall på tak og frosne istapper av ulike dimensjoner på møne. Tiden er inne for å minne om tyngdekraften og det strenge ansvaret som i denne sammenheng påligger gårdeiere i beferdede områder.Uavhengig av om gårdeier er en privatperson, et eierseksjonssameie, et borettslag eller et aksjeselskap plikter gårdeieren å holde sin eiendom i slik stand at skade på person eller eiendom unngås. Ansvaret følger både av privatrettslige og offentligrettslige regler, og er dels ulovfestet, dels lovfestet, noe vi kort vil redegjøre for nedenfor. Her vil vi også rette søkelyset mot praktisering av bruken av varselflagg, som er blitt stadig mer utbredt i tettbebygde strøk.Ansvar også uten uaktsomhetDomstolene har gjennom en rekke avgjørelser fastslått at gårdeier har et alminnelig ulovfestet skyldansvar. Dette ansvaret inntrer dersom det fra gårdeiers side er utvist uaktsomhet som fører til skade på person eller eiendom. Gårdeier kan altså bli erstatningsansvarlig for eventuelle uhell og skader som kunne ha vært unngått dersom gårdeieren kunne eller burde ha handlet annerledes, og dette ville ha hindret uhellet og skaden. Uaktsomhetsansvaret er knyttet opp mot skyld, og rammer både aktive handlinger og unnlatelser. Men selv om gårdeieren ikke har vært uaktsom, kan gårdeier få erstatningsansvar dersom en skade skulle skje. For forhold ved eiendommen som medfører ekstraordinær eller øket risiko for uhell har gårdeier et såkalt objektivt ansvar; et ansvar uavhengig av skyld.Videre følger det av plan- og bygningslovens § 31-3 at gårdeier plikter å sikre og istandsette eiendom slik at det ikke oppstår fare for skade.Foruten de nevnte rettslige grunnlag har kommunene med hjemmel i politilovens § 14 anledning til å gi egne vedtekter blant annet om å sikre ferdsel og regulere hus- og grunneiers plikt til å holde fortau rent og ryddig, samt og rydde for snø og strø når det er glatt. Slike vedtekter omtales gjerne som politivedtekter.Plikt til å iverksette tiltak mot snø- og israsPolitivedtektene for Oslo fastslår at når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal gårdeieren straks sette opp avvisere eller lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. Videre skal gårdeieren snarest å besørge at taket blir ryddet for den fare som snø og is representerer. Gårdeieren plikter altså gjøre fotgjengere oppmerksomme på fare for snøras. Går man gatelangs i Oslo indre by er det tydelig at mange gårdeiere benytter seg av tilbydere som leverer standardiserte flagg og varsler som festes til bygningen. Med dette oppfylles varslingsplikten, men i mange tilfeller synes det som om gårdeiernes bruk av varselflaggene ikke er i tråd med hva politivedtektene foreskriver.Det er nemlig ikke slik at en gårdeier kan henge opp varselflagg i november og lene seg tilbake for deretter å ta ned varselflagget i slutten av april. Gårdeiers aktsomhetsansvar oppfylles ikke ved varsling alene, og det er regler for når varsling skal skje. For det første må faren for snøras være reell. Gårdeieren kan ikke velge å reise på juleferie til Maldivene i tre uker og derfor – i tilfelle det skulle komme snø mens han er bortreist – henge opp varselflagg før han reiser. Det er først når det faktisk er fare for takras at det skal varsles om dette. Noe annet ville en skape en situasjon som i Æsops fabler, hvor gjetergutten kveld etter kveld moret seg med å rope "Ulv ulv" til landsbyens beboere, og da ulven faktisk dukket opp en kveld var det ingen som lenger trodde på gjetergutten da han varslet om dette.For det andre plikter gårdeieren å faktisk gjøre noe med farepotensialet; snøen og isen må fjernes fra taket. I mange tilfeller vil det være nødvendig å for eksempel å få tak i en lift og få ned snø og istapper.Og gårdeieren kan ikke avvente å ta de nødvendige grep for å få avverget faren til han selv finner det for godt; politivedtektene pålegger gårdeieren å rydde taket for snøen "snarest". I dette ligger at gårdeieren har en kort frist for rydding av is og snø fra taket. Det er særlig i smelteperioder at gårdeier må være rask, dersom gårdeier ikke på forhånd har vært "føre var". For det tredje kan ikke gårdeieren la varselflaggene stå på ubestemt tid. Dette henger naturligvis sammen med at det må være en reell fare det gjøres oppmerksom på. Politivedtektene pålegger gårdeieren å fjerne avvisere senest etter 7 dager. I motsatt fall må gårdeier kunne dokumentere lengre ventetid på rekvirert bistand til takrydding. Konsekvenser av å ikke overholde plikten til å fjerne snø og isDersom en gårdeier ikke overholder de pålegg som følger av politivedtektene kan gårdeieren bli ilagt bøter. Bøter vil imidlertid kunne kunne være småpenger sammenlignet med erstatningsansvaret gårdeieren kan bli ilagt for økonomisk tap ved person- og tingskader som følge av takras.Gårdeier kan dessuten også kan bli holdt strafferettslig ansvarlig for skade som påføres person eller eiendom ved forsømmelser av vedlikehold etc. Avhengig av skaden kan gårdeier derfor bli ilagt fengsels- eller bøtestraff, i tillegg til et stort erstatningskrav.Som eksempel kan nevnes et tilfelle som fant sted i Oslo i 2010. En fotgjenger fikk livsvarige invalidiserende skader, herunder hjerneskade, da han ble rammet av et takras fra en bygård. Borgarting lagmannsrett fant at skaden var forvoldt som følge av unnlatt snørydding fra gårdeiers side. Både eier av gårdeierselskapet og driftsansvarlig i gårdselskapet ble funnet skyldige i overtredelse av straffelovens § 238, som gjelder uaktsom forvoldelse av betydelig skade på legeme eller helbred. De ble begge idømt betinget fengselsstraff i 60 dager. Også gårdeierselskapet ble funnet skyldig i overtredelse av straffelovens § 238, og ble ilagt en bot på kr 1 500 000.Dommen illustrerer hvor store konsekvenser manglende sikring mot takras kan gi, både for skadelidende og dem som holdes ansvarlig, og bør stå som en advarsel for alle gårdeiere der ute. Ved å etablere gode rutiner for fjerning av snø og is kan en både bidra til en tryggere hverdag for sine medborgere, og i tillegg sikre seg mot et stort rettslig ansvar.Artikkelen er skrevet av advokat Ingrid Therese Hopsø, .


Les også