Alt du trenger å vite om aksjesparekonto

Onsdag i forrige uke ble den etterlengtede forskriften om aksjesparekonto vedtatt.Reglene trer i kraft fra 1. september i år.I denne kontoen kan du samle alle dine aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis. Og så lenge du holder deg innenfor denne kontoen, kan du kjøpe og selge uten å utløse skatt.- Dyrt å sove i timen herMed vedtaket følger også et skatteamnesti.Aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis utløser egentlig skatt ved realisasjon. Men fra 1. september og ut 2017 kan du flytte dette inn i en aksjesparekonto uten å pådra deg skatt.- Vi vet at veldig mange kunder har store gevinster i aksjefond, etter å ha spart lenge og tålmodig. Men de har ikke realisert, nettopp på grunn av skatteregningen de da får. Nå kan disse flytte over, realisere og reinvestere uten skatt, og uansett størrelse på beløpet, sa Ronny Kiss, Storebrands leder for pensjon og sparing i privatmarkedet da han gjestet HegnarTV-studio i forrige uke.- Dette er kjempegunstig. Sover du i timen her, og ikke bruker dette amnestiet, blir det dyrt for deg. Så her har vi en folkeopplysningsjobb å gjøre, fortsatte han.Hvorfor er vinduet så lite?- Det må du nesten spørre dem som har gjort vedtaket om. Bransjen ba om å forlenge vinduet utover de fire månedene som er gitt. Venter du til over nyttår, er amnestiet over, og da må du forholde deg til reglene som gjelder, svarte Kiss på programleder Stein Ove Haugens spørsmål.Se TV-innslaget med Ronny Kiss fra Storebrand her.Vanlig gevinstskattMen før eller siden vil du gjerne ha gleden av pengene du sparer.Hva skjer med pengene du tar ut av aksjesparekontoen?- I første omgang kan du ta ut den innskutte egenkapitalen, det opprinnelige beløpet du har satt inn, uten å pådra deg skatt. Men tar du ut avkastningen, blir det gevinstskatt på vanlig måte, fortalte Kiss.I 2017 medfører det at du ganger gevinsten med en justeringsfaktor på 1,24, og ilegger 24 prosent skatt. Effektiv skattesats på gevinsten vil da være 29,76 prosent.Du vil også få fradrag for tap når kontoen oppløses.- Har du et innskudd på 100.000 kroner ved etablering av kontoen, og aksjeinvesteringene ikke har gått slik du hadde håpet og du får ut 80.000 kroner ved oppløsning av kontoen, vil dette være gjenstand for tapsfradrag, sa advokat Trond Erik Andersen i Andersenlaw til Finansavisen tidligere i år.24.800 kroner (20.000 x 1,24) kommer til fradrag i alminnelig inntekt, men merk at kontoen må avvikles for å få dette fradraget.Merk dog at du ikke vil få fradrag i alminnelig inntekt for innskuddene du gjør i en aksjesparekonto, slik tilfellet vil være i en annen ny spareordning av året, IPS (individuell pensjonssparing).Store tap? Ikke flyttDet er derimot ikke slik at alt du har av aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis bør måkes inn i en aksjesparekonto.- Dette er ikke helt svart-hvitt. Unntaket som bekrefter regelen er hvis du har urealiserte tap. Da er det en helt annen vurdering du må gjøre, sa Kiss i Storebrand til HegnarTV i forrige uke.- Det vi sier til kunder som sitter på urealiserte tap, er at de må vurdere å realisere disse. Har du store beholdninger med tap, er det mest sannsynlig smart ikke å flytte dem inn i en aksjesparekonto. Har du et mindre tap, blir det en vurderingssak, la han til.Omfanget av kunder som sitter med tap i aksjefond er derimot begrenset - iallfall i Storebrand.- En undersøkelse vi nylig gjorde blant våre 42.000 aksjefondskunder, viste at kun to prosent av porteføljen har tap, fortalte Kiss.Løpende utbytteskattIfølge forskriften som ble fastsatt i forrige kommer det blant annet frem at det er banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond som kan tilby aksjesparekonto.Endringene fra det opprinnelige forskriftsforslaget var relativt små.Da forskriften ble sendt på høring, uttrykte svært mange i sine høringssvar - deriblant Finans Norge og AksjeNorge - et ønske om at også utbytte skulle omfattes av fritaksmetoden, og ikke beskattes løpende slik regjeringen foreslo.Ønsket ble ikke hørt.- At utbytte ikke inngår på kontoen bryter med prinsippet om at aksjesparekonto skal gi privatpersoner de samme mulighetene som aksjonærene i et aksjeselskap, der utbytte omfattes av fritaksmetoden. Spesielt for enkeltaksjer kan dette bli en stor ulempe for aksjesparerne, sa Erik Johansen i Finans Norge til Finansavisen tidligere i år.Utbytte på aksjene som ligger på aksjesparekontoen vil bli tilordnet eieren av aksjesparekontoen personlig, og du vil altså bli fortløpende skattlagt for dette. - Innskuddet på kontoen gir også grunnlag for skjerming og beregning av et årlig skjermingsbeløp. Dette skjermingsbeløpet kan regulere skattepliktig utbytte ned, og ubenyttet skjermingsbeløp vil også redusere en eventuell gevinst ved oppløsning av kontoen, men ikke et tap, sa advokat Andersen i Andersenlaw.Mer om reglene for skjermingsrente her.- Kan tape på hyppig bytteEn aksjesparekonto passer for deg som sparer i flere aksjer/fond, og som kjøper og selger hyppig.Men fondsbransjen advarer mot at aksjesparere kan bli altfor kortsiktige, og bytte fond for hyppig.- Hvis to like gode forvaltere velger hver sine selskaper, er det min erfaring at den ene av dem i en periode vil få relativt mange selskaper som slår inn med positiv utvikling samtidig. Fondet vil dermed få en formidabel avkastning det ene året, før det begynner å lugge og avkastningen bremser opp, sa Odin-sjef Rune Selmar til Finansavisen tidligere i år.- For den andre forvalteren vil situasjonen være stikk motsatt. Hos ham vil det lugge litt i begynnelsen, før den positive utviklingen slår inn og avkastningen øker. Men over tid vil disse fondene ha lik avkastning, la han til.Utfordringen er ifølge Odins investeringsdirektør at det er en høy risiko for å bomme systematisk hvis kunden bytter fond ut fra hvem som har hatt best avkastning det siste året.Fondsanalytiker Thomas Furuseth i Morningstar mener også hyppige skifter kan slå uheldig ut.- Hvis man bytter fond hyppig, er det en sjanse for at man ender opp med å kjøpe på topp og selge på bunn, fordi man ikke klarer å reagere raskt nok. Dette handlemønsteret er nok verst i markeder med store svingninger, slik det for eksempel var under finanskrisen, sa han til Finansavisen tidligere i år.