I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem 11. mai, la regjeringen frem forslag til en ny incentivordning som skal bidra til økt tilgang på privat risikofinansiert kapital til selskap i etableringsfasen. Forslaget er til behandling i Stortinget og er foreslått å tre i kraft fra 1. juli. Personlige investorer kan etter ordningen på visse vilkår få et inntektsfradrag med inntil 500.000 kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer. Med dagens skatteprosent på 24 vil effekten av inntektsfradraget derfor være inntil 120.000 kroner.Fradrag for private investorerDen foreslåtte nye ordningen gir ikke selskaper fradrag, men private aksjonærer som gjennom aksjeinnskudd bidrar med finansiering av selskaper i etableringsfasen. Hensikten med den nye ordningen er å øke tilgangen på privat risikofinansiering for selskap i etableringsfasen ved å gjøre det mer attraktivt å investere i oppstartsselskap.En rekke vilkår på selskaps- og investornivå må være oppfylt for å få fradragsrett. Teknisk er det foreslått å lovfeste ordningen i en ny bestemmelse i skatteloven.Vilkår på investornivåOrdningen gjelder personlige skattytere. Aksjeselskaper har ikke krav på fradrag. På grunn av fritaksmetoden foretar investor i praksis gjerne investeringen gjennom et personlig eid investeringsselskap. I utgangspunktet gjelder dermed ikke incentivordningen. I forslaget er det imidlertid en viktig utvidelse av ordningen for de tilfellene investor foretar investeringen gjennom et investeringsselskap. Ved slikt indirekte eierskap kan den private investoren få fradraget selv om investeringsselskapet yter tilskuddet. Ved investering lenger ned i eierkjeden gis det imidlertid ikke fradrag for investoren.  Dersom investeringsselskapet som yter innskuddet eies av flere aksjonærer, gis den enkelte private aksjonæren fradrag basert på sin eierandel i investeringsselskapet.Investoren må eie aksjene i minst 3 år for å få fradragsrett, og det gis bare fradrag for aksjeinnskudd på minst 30.000 kroner. Det er også begrensninger på adgangen til å dele ut midler fra selskapet i 3 årsperioden. Oppad er det en grense for hvor mye selskapet kan motta i fradragsberettiget aksjeinnskudd. Det foreslås at aksjeselskapet ikke kan motta mer enn 1,5 millioner kroner i årlig fradragsberettiget aksjeinnskudd.Vilkår på selskapsnivåMottaker av aksjeinnskuddet må være et norsk aksjeselskap som oppfyller spesifikke krav. Mottaker kan også være et utenlandsk selskap hjemmehørende innenfor EØS området som tilsvarer et norsk aksjeselskap forutsatt at det utenlandske selskapet er begrenset skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-3. Tilsynelatende gjelder ordningen for det tilfellet at mottakende selskap er skattepliktig til Norge etter intern rett, men ikke etter skatteavtale. I så fall vil det gis fradrag for norsk investor som investerer i et selskap som ikke er skattepliktig til Norge.Selskapet som mottar aksjeinnskuddet må ikke være eldre enn 6 år. Ved utgangen av det året kapitalforhøyelsen er registrert, må selskapets gjennomsnittlige antall ansatte utgjøre mindre enn 25 årsverk, og verken driftsinntekter eller balansesum kan overstige 40 millioner kroner. Dersom selskapet inngår i et konsern etter aksjeloven, må grenseverdiene beregnes ut fra samtlige selskap i konsernet. Selskapet må også minst ha 400.000 kroner i lønnskostnader ved utgangen av året eller det etterfølgende kalenderåret.I tillegg til tallkriterier er det krav om at selskapet som mottar innskuddet hovedsakelig må drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning. Dette er for å unngå omgåelser. I proposisjonen fremgår det at et utgangspunkt for vurderingen er at maksimalt 10 prosent av aktiviteten kan være passiv kapitalforvaltning. Det presiseres imidlertid at dette ikke er mer enn et utgangspunkt.Et annet vilkår er at selskapet ikke skal være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for kapitalforhøyelsen. Dette vilkåret er nødvendig for å komme inn under gruppeunntaket i statsstøttereglene. Departementet legger til grunn at vilkåret innebærer at selskapet ikke kan ha anmodet om gjeldsforhandling eller at vilkårene for konkursåpning er oppfylt. I så fall mister investor fradragsretten.Selskapet skal innberetteDet er et vilkår for fradraget at selskapet innberetter til skattemyndighetene at aksjeinnskuddet gir fradragsrett. Selskapet skal derfor vurdere om vilkårene er oppfylt. Ved indirekte eierskap må også investeringsselskapet foreta innberetning. Det er ikke gitt særregler om sanksjoneringer. Dersom selskapet og/eller det mellomliggende selskapet innberetter feil, risikerer den personlige investoren å få endret skattefastsettingen. Det gjenstår å se hvordan skattemyndighetene vil praktisere tilleggsskatt i slike tilfeller.Gunstig ordningOrdningen er ikke ukomplisert. Spesielt vilkåret om at selskapet hovedsakelig må drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning kan åpne opp for tvil. Dokumentasjon på at vilkårene er oppfylt er som alltid viktig for selskapet og investoren.Ordningen er gunstig, og særlig utvidelsen til å omfatte investeringer gjennom investorens eget investeringsselskap kan gjøre den praktisk viktig. Det gjenstår å se om forslaget blir vedtatt slik det foreligger. Artikkelen er skrevet av advokat/partner Rune Andersen i Bing Hodneland